Sv: Krav og forventninger
Hadde jeg hatt søsken, så kunne du ha vært søstra mi.... 
Jeg har vokst opp som deg, og er nok mye som deg. Og jeg tenker mye likt omkring hvordan jeg er overfor ungene mine.
Mannen min er faktisk vokst opp litt sånn som din mann, med foreldre som knapt kunne brydd seg mindre om skolegangen hans. Han mener at mine foreldres oppfølging er å foretrekke fremfor hans, men jeg tror nok jeg heller til en modifisert utgave mine foreldres nitidige mas om enda litt bedre prestasjoner.
Jeg er rett og slett veldig usikker. Jeg føler nok at jeg har vunnet mye fra mine foreldres høye krav til arbeidsinnsats, når jeg ser på en del av de gamle studievennene mine og også mange av studentene jeg møter gjennom jobben. Mange tror at mye skal ordne seg nærmest av seg selv, uten innsats, og at alt kan omorganiseres slik at det passer perfekt til deres ønsker og sosiale liv: "Jeg strøyk på eksamen fordi årets eksamenssett ikke lignet på det fra i fjor". "Kan vi ikke utsette oppgavefristen en uke, det er så bra konserter på Samfundet i helga." Jeg vil ikke at barna mine skal ende sånn. Men samtidig er jeg redd for å pushe for hardt. |