[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg holder som sagt på med Hulebjørnens klan nå, Iza har nettopp fått barnet sitt. Men jeg er fremdeles ikke helt "med" i historien, jeg hadde ikke hatt noe problem med å legge vekk boka nå og aldri lese den igjen. Men jeg skal fortsette litt til, er jo bare på side 150 eller noe.

Skal vi se:

Sitat:

Steinalderroman om Ayla, en Cro Magnon-jente som er blitt skilt fra sitt folk under et jordskjelv. Hun blir adoptert av Hulebjørnens klan, neandertalere som i generasjon etter generasjon har bodd i huler, tilbedt sine skytsånder, sanket planter og drevet jakt. Ayla føler seg etter hvert som medlem av klanen, men hun tenker på en annen måte. Hennes selvstendighetstrang og evne til rask handling i kritiske situasjoner gjør at hun kommer i konflikt med klanens tradisjonsbundne levevis, og hun blir en trussel mot hele dens eksistens

I alle jordens barn bøker så følger vi Ayla etterhvert som hun blir voksen. Det er på en måte dette med å være forskjellig fra de man er hos som er mye i fokus. Det å ikke helt føle seg hjemme, søket etter å finne ut av ting, følelsene med det å være anderledes. Den kan kanskje være litt tunglest, men er veldig fasinerende syns jeg.