[Lisa]

Store og viktige spørsmål du tar opp rine ... kunne ønske jeg hadde mer tid til å reflektere, men noen tanker jeg gjør meg

- ja, jeg tror det må gå an å ha to tanker i hode på en gang. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt engasjement - alt henger sammen i vår globaliserte verden
- Mye vil ha mer, er vi villige til å fire på kravene for å få til en grønnere og mer rettferdig verden? Tja, mange tror og mener de gjør det men i det store bilde så er det overhode nesten ingenting selv om man lar seg lure til å tro det. Det hjelper så lite å gjøre disse små "piss in the ocean" dagligdagse tingene så lenge man forventer den levestandarden vi har i vesten (antall kvadratmeter per person i bolig, reiser, levesett generellt med vanvittig høyt forbruk). Jeg tror svært få er villig til å ofre noe som helst av denne luksusen vi tar for gitt i vår del av verden
- Syte klage / vi blir syke av å ha det så godt. Tror det var på politisk kvarter i dag at det ble diskutert Høyres alternative budsjett som ble lagt frem i dag. Trygde og sykelønnsordningene her til lands er nå så høye at alt ekstra som blir brukt av oljefondet per år kun brukes til dette formålet (å dekke økningen). Høyre mener drastiske tiltak må settes i verk for å få ned tallene. Det er jo absurd hvor mye høyere fraværet er her til lands en bare i våre naboland som vi kan sammenlikne oss med ... så hva er galt? Hvorfor er så mange "friske" folk i 30 årene sykemeldt i Norge men ikke i Sverige og Danmark? Her er jeg ikke ute etter personlige historier eller "bråk" men diskusjon på generellt grunnlag. Fakta er at velferdsstaten, slik den er per dags dato, ikke er bærekrafig så lenge til og det er jammen meg noe for vår generasjon å ta inn over seg.

Uten at jeg har tid til å forklare det så tror jeg man fint kan bli "syk" av å ha det veldig godt også. Om man bor i et land der første bekymring når man våkner er hvordan man skal få skaffet mat til barna sine den dagen eller om man bor i Norge, og har helt andre typer bekymringer er egentlig et fett, det berører den personen, i den settingen vedkommende lever, på omtrent samme måte. Men at samfunnet sykliggjør mennsker på en uheldig måte er jo bare trist, og terskelen for å gjøre det er ikke så høy i dag.

Rotete men noen tanker, håper det blir en god diskusjon ut av dette og at folk ikke baserer "sannheten" bare på personlige eksempler ..