[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja. Jeg opplevde en litt pretty-woman-ish episode for et par år siden. Jeg gikk inn i en av de butikkene jeg liker å se på/handle klær i (jeg har litt dyr smak innimellom) og opplevde å få null og niks hjelp. Det virket ikke som de var interessert i å selge meg noe over hodet. Noe som var litt rart og uvant, det virket som de gikk ut fra at jeg ikke hadde tenkt å kjøpe noe og da var det ikke noe poeng i å bruke tid på meg. Faktisk følte jeg meg litt fotfulgt også. Så jeg forlot åstedet.

Jeg kom jo på hva som måtte være forklaringa, jeg hadde ikke akkurat pynta meg for å si det sånn, i treningstøy på vei fra det ene til det andre. Jeg så nok ikke ut som en som bruker å kjøpe klær som koster litt. Jeg har opplevd et par ganger til også at betjeningen utstråler og nærmest sier åpent at "dette er ikke butikken for deg, lille venn, her koster det nemlig penger. Da mister jeg lysten på å handle der ja.

Åja, jeg merker godt forskjell når jeg stikker innom en av de dyrere butikkene og har på klær som bare er tenkt for å gå frem og tilbake til kontoret med, eller om jeg har på drakt f.eks.

Jeg husker jeg skulle kjøpe et perlearmbånd for noen år siden, og da hadde jeg på meg vanlige jeans, dynejakke og støvletter, og kom trillende med litenbaby i vogna, og ba om å få se på utvalget deres i perlearmbånd.

Da sa den unge jenta: Ja, men vi har bare ekte da, de koster litt de altså.