[Nin]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror at det er lurt å prate om å akseptere alle mennesker, uansett, men å forvente at barna ikke skal plassere folk på "kartet" er urealistisk. Bare gjennom å snakke om den rosa elefanten, som vi må være grei i mot, og ingen må for guds skyld si at den er rosa, så sier man mellom linjene at det er NOE med rosa elefanter som ikke er helt bra. Barna oppfatter dette, det er jeg overbevist om.

Jeg har derfor ingen forhåpninger om at barna mine skal unnlate å "sortere" mennesker i hodet sitt, men jeg har forhåpninger om at de lærer å behandle alle med respekt.

Jeg mener at det en viktig overlevelsesstrategi for mennesker å vurdere andre mennesker. Vi har ikke mange andre naturlige fiender, enn andre mennesker. Når jeg er ute og går tur alene og ser andre mennesker så danner jeg meg raskt et bilde av hvorvidt disse er en trussel eller ikke. Sjelden bevisst, i alle fall ikke før jeg eventuelt mener at dette er en trussel. Ser jeg to-tre skravlende og leende damer så reagerer jeg med selv å føle meg lett til sinns, kanskje til og med et lite smil. Men ser jeg to-tre ungdommer som ser ut som om de prøver å skjule noe, så er jeg på vakt. Og ser jeg en kar som forsøker å skjule ansiktet sitt og følger etter meg, da går den innvendige alarmen min av.

Og jo, dette går også på utseende. På klær, kroppsspråk, mimikk, øyenkontakt, kroppsholdning, osv. Hvis jeg er ute og trenger å spørre noen om veien, så tar jeg et raskt overblikk før jeg velger hvem jeg spør.

Selvfølgelig. Jeg er enig med deg. som du ser over her var det en litt annen type fornåndsdømming jeg snakket om.