[Skilpadda]

Poden begynte å være hjemme alene i korte perioder da han var nesten seks, hvis jeg husker riktig. Han har fått grundig beskjed om at han skal ut (på med sko og rett ut) dersom brannalarmen går, og så er han i stand til å ringe oss dersom han skulle ha behov for det. Vi bor i tredje etasje i en bygård, og det er "aldri" noen som ringer på (utenom venner, som pleier å ringe på forhånd), så vi har muligens ikke sagt noe om å ikke slippe noen inn - det kan jeg sikkert nevne for ham ved anledning. Vi har ikke noen regler om spising, men jeg synes det høres noe hysterisk ut å bekymre seg for om barn på den alderen skulle sette noe i halsen, med mindre de har problemer med spisingen, da. Og jeg har aldri trukket ut kontakter selv når det har tordnet, så det hadde jeg sikkert ikke kommet på ideen om å si til Poden heller.

Kort sagt: Jeg synes barna må være i stand til å få tak i voksne dersom de skulle få behov for det (ringe foreldre eller andre, eventuelt gå til nære naboer, hvis man vet at disse er hjemme), og at de må vite hva de skal gjøre ved brann eller brannalarm. Tyver, tordenvær og eplebiter i halsen er veldig små risikoer som jeg ikke ville bekymret meg over, men man må jo kunne stole på at ungene ikke brenner ned huset eller sager seg i beinet eller lager flom eller spiser farlige ting i skapet eller noe sånt, da.