[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

Ja, det er jo det: Kroppen fungerer min fungerer langt bedre og lettere uten en gravidmage enn med, selv om jeg har hatt enkle graviditeter.

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Alle (nesten i alle fall) forteller meg at jeg kommer til å glemme hvordan det er og ønske meg flere barn om noen år. Hvordan kan de vite det? De har ikke vært igjennom det vi har vært igjennom. Og jeg kjenner jeg blir provosert over at folk allerede nå begynner å mase om nestemann når jeg enda ikke har klart å få til en en gang.
Jeg føler også at jeg kun er interessant pga magen, og at det forventes at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden. Og ha glød. Og så skal jeg selvfølgelig ikke være farget av det som skjedde sist, men være lykkelig og tro på at det garantert går bra denne gangen. Det er det faktisk ingen som kan vite, og det gjør meg redd. og så er jeg selvfølgelig kjemperar som ikke har begynt å hamstre inn til nurket enda. For jeg er jo over tolv uker og da går det alltid bra.

Syns ikke det er noe stas jeg, gleder meg til det er over og jeg heller kan nyte en sprell levende liten baby, forhåpentligvis.

Jeg kjenner meg så igjen, altså. Jeg var veldig mye redd og bekymret i første svangerskap pga historien, i hvert fall første halvdel. Det ble litt lettere når jeg kjente det sparket hver dag og sånn sett følte jeg hadde litt kontroll.

Merkelig nok, i retrospekt vil jeg si at det å gå gravid har vært en positiv opplevelse, sånn alt i alt. Jeg har nok i stor grad glemt det som var slitsomt (mer psykisk enn fysisk), og klarer å huske det som en flott reise somo tross alt er nokså kort. Som gravid for tredje gang har jeg følt et litt slitsomt første trimester på kroppen, jeg gleder meg til ukene mellom 18-30 og gruer meg til de ti siste.