Jeg bryr meg katten om noen sier til mine unger at det finnes en gud og sånn er det bare. For jeg anser det som en sentral del i det jeg ønsker å lære ungene mine at man har forskjellige meninger, og at det skal man ha respekt for. Hvis man har respekt for at en annens sannhet for denne er den hele og fulle sannheten så kan man behandle denne på en ryddig måte - og det fordrer slettes ikke at man må dele denne sannhetsoppfatningen selv. Det er ikke vanskelig å forklare at når en tror på Jesus, en annen på Allah og en tredje på Mammon så må noen ta feil siden disse utelukker hverandre på en del områder. Men at man må altså ha respekt for at de man er i kontakt med akkurat der og da altså ikke engang vurderer at de kan være totalt på jordet og at for dem er det kun deres oppfatning som er aktuell.

Da er de rimelig godt beskyttet mot den mest innbitte kristendomslærer.