Sv: Om å tilgi drap
Vanskelig tema.
Det er vel like mange måter å reagere på som det er ofre i en slik situasjon, både når det gjelder familien til den drepte, og også familien til gjerningsperson.
Jeg tenker slik at om man klarer å tilgi, for å kunne legge det bak seg og leve videre uten å bli spist opp av vonde følelser og hat over noe man uansett ikke kan gjøre ugjort, for sin egen del, så har man et enklere liv.
Ikke at jeg tror det er enkelt å komme dit, tvert i mot har jeg skjønt at det krever alvorlig mye sjelegransking og en åpenbaring eller to. Men det skal visst være mulig. |