[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Nr 3 skjønner jeg ikke helt, er det galt å gå ned i stilling, få støtte man har krav på forå være mer sammen med familien?

.

Men ordningen er ikke der for at man skal få mer tid til familien!

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg tenker på motivasjon for valget.

Altså; jeg synes det er en stor forskjell på å anbefale denne løsningen i forhold til "få mest mulig for minst mulig innsats" og å fortelle om stønadsordninger til f.eks. en som er alene med et funksjonshemmet barn og stadig blir sykmeldt for utbrenthet. Satt på spissen begge veier, selvsagt.

Da er vi enige.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Gjelder dette i forhold til alle slags støtteordninger? Også de som er knyttet til barns funksjonshemming?

Det blir en helt annen ting! Det er ting man har krav på fordi barna (eller man selv) er funksjonshemmet. Som man kan ha krav på grunnstønad osv. Det å være aleneforsørger er verken en funksjonsheming eller en sykdom. Men selvfølgelig kan man som aleneforsørger havne i en situasjon da man trenger hjelp. Og det er helt ok å benytte seg av ordninger man trenger for klare seg.

Å gå ned i stilling for å oppnå å få støtte, blir for meg litt i samme sjangeren som å fake syk. Som sagt, jeg snakker ikke om å gå ned i stilling fordi man ellers ville jobbet seg syk, man ikke har alternativer fordi man ikke kan være to steder på en gang, og noen må se til ungene, osv. Jeg snakker om å spekulere i trygdeordninger ut fra lønnsomhet og hva som er mest behagelig. Ikke ut fra hva man faktisk har behov for.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Usj. Jeg synes det blir litt guffent å sitte og moralisere over andres lovlige bruk av rettigheter de har.

Jeg synes det er noe som er fryktelig galt med rettighetene vi har i dette landet, når man kan gjøre slik . Og det var det jeg ønsket å diskutere.