[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Joma, her.

Poenget er ikke at jeg lar være å lære barna å takke e.l. - har fått tilbakemelding om at guttene våre er veldig høflige fra andre foreldre - jeg gjør det bare på en annen måte.

Husker selv da jeg var liten, og foreldrene mine ba meg takke. Jeg lærte meg at foreldrene mine minnet meg på det, og ikke noe jeg trengte å huske.
Jeg husker også at jeg ble irritert på at de maste om denne "takkefrasen" siden de selv ikke var så flinke til å takke ute blant folk.
Først etter jeg ble sammen med mannen min (var veldig ung), lærte jeg å takke. Det var fordi han er veldig høflig av seg, og jeg fikk være i ett miljø der det var vanlig å takke for maten hver dag osv.
Jeg ønsker altså ikke disse innøvde frasene, da jeg av egen erfaring mislikte det, samt det førte ikke til at jeg takket så mye som jeg egentlig burde.

En annen ting: Det er mange områder barn og voksne kan være høflig , men som er unormalt å be barn om det.
Eksempelvis når man står i handlekø på Rimi. Der benytter jeg anledningen og sier f.eks. "takk, du får ha en fin dag o.l.". Eller når jeg er innom en butikk, kan jeg kommentere hvor fint de har fått det (hvis de har pusset opp e.l.) - prøver å være raus med hyggelige kommentarer.
Jeg vil altså lære barna gjennom å være ett godt eksempel selv på flere arenaer enn kun takke for gave e.l.

Barn lærer best ved å se andre gjøre det, så jeg er helt enig med deg. Vi takker også for maten, og jeg prøver å gi hyggelige kommentarer. Når barna og mannen går til skole/jobb og barnehage, ønsker jeg de alltid en god dag.