[allium]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Grunnen til at det gikk bra med søsteren min og meg er jo veldig enkel: vi var aldri med i en bilulykke. Venninnen min var ikke så heldig: hun ble kastet ut av vinduet av deres bil og inn gjennom vinduet på bilen de frontkolliderte med da hun var seks år gammel. Jeg pleier å tale hennes sak når folk sier at "det gikk da bra med oss".

Vi kan jo si at det gikk bra med oss nettopp fordi vi var av de heldige. Selv kan jeg konstatere at hvert øre jeg har brukt på bilsikring over snart nitten år hittil har vært bortkastet, vi har aldri kollidert. Barna mine kunne godt ligget og sovet i baksetet slik det beskrives her, de ville vært like hele. Ikke har jeg hatt behov for så mye av de forsikringene jeg har betalt for i dyre dommer heller.

Men jeg har også en venninne. Hun mistet sin datter for noen år siden. Bilulykke. Barnet var den eneste som var usikret. De andre i bilen kom fra det uskadd. (Og for ordens skyld: Det var ikke min venninnes bil, og hun var ikke med i bilen heller.)