[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Kanskje, på en måte. Men jeg har i grunn alltid blitt tatt på alvor selv om jeg er stor. Både på skole, i jobb og feks hos legen min. Eneste gangen jeg følte meg litt "hengt ut" var faksisk da jeg var høygravid på sykehuset med Hannah. Jeg føler ikke at jeg har møtt mindre respekt fordi jeg er stor. Men jeg har mindre respekt for meg selv, fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det at jeg er stor.

Jeg har heller aldri opplevd å ikke bli vist respekt selv i mine største perioder.

Men jeg føler meg likevel ukomfortabel i egen kropp fordi jeg VET hva mange tenker - selv om det ikke blir kommunisert til meg direkte.
Jeg vet at mange tenker at jeg sikkert spiser veldig usunt og er lat som ikke tar bedre vare på egen kropp.

Jeg skammer meg over meg selv, til tross for at jeg vet jeg er et oppegående menneske som har mye å by på både overfor barna mine, mannen min, i jobben min, i vennskap og samfunnet generelt.

Jeg tror all denne skammen og dårlige selvtilliten står i veien for livstilsendringer ofte. Man blir overveldet og nedstemt - og får mindre energi som resultat. Og når man har lit energi, er veien kort til lettvint, usunn mat og sjokolade.