[Teofelia]

Jeg svarte ja. Jeg har aldri slått, klapset eller knipset ungene, men jeg har av og til tatt hardere i armen enn jeg hadde til hensikt. Jeg har også kledd på eldstejenta med makt.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg skjønner også at det som oftest bare dreier seg om småting som sagt, men synes det er litt rart lell, at uansett grenser at man mister kontrollen liksom. Jeg synes det er litt rart. Jeg kan godt lempe unna sønnen min, men da er det fordi jeg har tenkt å gjøre det og med den kraften jeg har tenkt å gjøre det.

Du er mor til en treåring. Jeg skal ikke si "bare vent å se", for det er forskjell på unger, og noen unger har ganske sikkert ikke evnen til å provosere like mye som andre, men sjansen for at du ender opp med å bite i deg ordene om et år eller to, tror jeg er ganske stor.

Jeg har til dags dato aldri vært virkelig rasende på min 2,5-åring. Snart syvåringen, derimot … Jeg sier som Skilpadda: Jeg har aldri vært så sint på noe annet menneske som det jeg av og til har vært på henne. Hvis en kollega eller venn hadde behandlet meg slik som hun av og til gjør, kunne jeg kanskje endt opp med å gå til fysisk angrep på vedkommende.