[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg har vært nokså opptatt av alder (min egen), og jeg har ikke vært komfortabel med den. For min personlige del tror jeg det henger sammen med nettopp det å kunne få barn. Vi sleit i veldig mange år som ufrivillig barnløse...

Hasselnøtt, nå fikk jeg en liten aha-opplevelse på hvorfor jeg også har vært litt opphengt i alder. Jeg har også vært gjennom dette. Jeg fikk barn da de fleste av mine venninner fikk nr 2 og nr 3. Så fikk jeg riktignok to i slengen og var ferdig med hele saken (trodde vi da!), men jeg har alltid følt meg hjemme i kategorien moden mor - selv om jeg var - i etterpåklokskapens klare lys - ei ungpia på 30 da jeg fikk tvillingene... Da jeg ble spontant og uplanlagt gravid etter fylte 35, plasserte jeg meg rakst i kategorien gammel mor. Jeg skjønner at det objektivt sett ikke er tilfelle, og jeg har fått noen påminnelser fra venninner som ikke er i gang med barn osv på at jeg ikke må si slike ting høyt i hvert fall.

På den annen side, når man ser bort fra det med barn og foreldrerolle: Jeg liker den alderen jeg er i nå. Jeg har egentlig aldri ønsket å være eldre eller yngre enn jeg faktisk er. Men akkurat nå kunne tiden godt stått stille noen år. (Det har jeg for øvrig også tenkt før.)