[safran]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Pappaen til Emil oppfører seg nok atskillig bedre enn det som var gjengs oppførsel i 1800-tallets Småland eller i Norge på samme tid for den saks skyld. Sannsynligvis var det bedre oppførsel enn det som var vanlig også da bøkene ble skrevet på 60-tallet. Javisst blir Emil ristet litt eller tatt i øret, men han får ikke juling med bjørkeris eller belterem, som har vært helt allminnelige og aksepterte avstraffelsesmetoder. Sammenliknet med sine samtidige fremstilles Anton i Katthult, som en ganske grei pappa. At ristingen og øretrekkingen ikke akkurat er dagens oppdragelsesmetoder er klart, men at han brøler av og til og trenger en time-out synes jeg er ganske menneskelig og forståelig.

Jeg er ikke enig. Faren til Emil truer om hva han skal gjøre, og dette psykiske presset kan være mye verre enn en ørefik som er ferdig når den er ferdig. Jeg vet litt om hvordan det føles å stenge seg inne i panikk og lure på når man skal våge seg ut - og hva som venter når man gjør det.