[rajraj]

Jeg får av forskjellige diffuse grunner en vond smak i munnen av hele fadderordningen, jeg.

Det er noe med å markedsføre fattige barn som en salgsvare nærmest og å spille på følelser på den måten blant annet reklame på tv og internett gjør, som byr meg skikkelig i mot. Det, pluss at man kan "bestille" seg en gutt eller jente fra en bestemt verdensdel, som etter tildeling blir i en slags evig takknemlighetsgjeld til en velgjører i et fjernt, rikt land. Dette ble ytterligere forsterket for min del da SOS barnebyer åpnet i Bergen, der det var helt uaktuelt at barna skulle få en personlig fadder. (Jeg skjønner argumentet med at det ble for nærme med en fadder i Norge til en barneby i Norge, altså, men likevel.)

Samtidig har jeg hørt så mye forskjellig om barnebyene/planordningene med tanke på hvordan det fungerer i praksis: At det faktisk er vanskelig å få barna til å fungere godt utenfor barnebyen når det er blitt voksne. Jeg vil understreke at dette ikke er noen dokumentert informasjon. Men sammen med den følelsen jeg har for denne type bistand fra før, så er det nok til at jeg tenker at det er bedre å gi min pengestøtte generelt, enn til et bestemt fadderbarn/en bestemt barneby. (Jeg gir ikke noen fast støtte, men gir når jeg har litt ekstra til diverse organisasjoner som Flyktningehjelpen, Amnesty og Røde Kors.)