[him]

(Kopiert inn fra en annen tråd, for denne tråden er for diskusjon)

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er en stor forskjell på å fortelle hva man selv gjør og det å oppfordre andre til å være med på det. Synes du ikke? Et eksempel på dette ville ha vært at jeg fortalte at jeg bedrev hytteinnbrudd, kontra det å spørre om du ville være med på å bryte deg inn i ei hytte. Jeg vil si at det siste er mer graverende enn det første.

Opprinnelig lagt inn av Martis

Men; hva om jeg spurte deg hvordan du gjorde hytteinnbruddene, hvor det var best å gjøre det og hva jeg burde ta? Da skjønner jo du at jeg har tenkt å følge ditt eksempel uten at du har invitert meg med på innbruddene dine

Jeg kunne faktisk ha spurt om slike ting uten at jeg hadde tenktå begår innbrudd. Jeg for min del tror det er stor forskjell på å inneha kunnskapen om hvordan man gjør noe og at man faktisk gjør det. Jeg er klar over at enkelte mener at en måte å hindre folk i å gjøre dumme ting er å hindre de i å ha kunnskap om det, men jeg er ikke enig i den tilnærmingen.

For å fortsette med det eksemplet med hytteinnbruddene, kunne jo det som spurte om hvordam man gjorde det, hva man burde ta etc være en person som faktisk eide en hytte og ønsket å beskytte seg mot hytteinnbrudd? Er det ikke fint om en person som eier en hytte får vite at "jeg går alltid forbi de hyttene som har alarmmerke"?

Jeg tenker at kunnskap er "ren", altså verdinøytral. Man kan mene at abort er galt eller riktig, men kunnskapen om hvordan man utfører en abort er ikke vektet etisk sett. Kunnskap kan generelt sett brukes til både gode og dårlige ting. Krig fremmer for eksempel ofte forskning som brukes til "gode" ting i etterkant. Ofte får medisinsk utvikling fremgang i forhold til krig.