[Maz]

Blondie: Jeg skjønner deg veldig godt. Spesielt det med å være i kirken og på kirkegården Julaften.

Første Julen etter vi mistet Ericka var det veldig veldig viktig for meg, men vi tok da hensyn kun til oss selv, og kunne jo det.

Her har vi også problemer med kirken julaften fordi de i Erickas kirke har en latterlig tradisjon med å variere tidspunktet. De bytter med en annen kirke om tidlig eller sent noe som gjør tradisjoner vanskelig.

I fjor måtte vi droppe kirken etter mor laget mye styr og vi brukte altfor lang tid på henne og faren min sin grav. Men kirkegården er viktigere enn kirken.

Jeg synes svaret er innlysende. Noen må komme gjennom til mannen din. Han må hjelpe til, og sørge for å benytte sykmeldingen.

Dette er en spesiell dag, og den er ofte sterkere for en mor enn en far. Vi takler slik forskjellig (lærte det av psykologen vi brukte etter vi ble engleforeldre). Du trenger og har krav på støtte av mannen din på denne dagen. Synes det er veldig ambisiøst å ha alle på middag, og det burde ikke være et nederlag om noen ble ved komfyren mens dere var i kirken. Overhode ikke drittungeaktig i mine øyne.

Jeg vil tenke på Sigurd og deg når jeg selv tenner lys på julaften. Det blir min femte som englemamma, og det blir litt lettere, men det tror jeg er fordi vi har inkludert engelen vår i julefeiringen vår.