[bina]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Jeg ble månebedotten da det på 1. klassingenes ukebrev nå etter nyttår var å lese at lærerene nå synes det var på tide at barna fikk gå inn i skolebygget selv. De viste til at barna hadde blitt fulgt i et halvår og at de nå måtte slippes....

Vel. Hvem er jeg da? Som lar barna gå alene til skolen sammen storebror, eller som ser på det som den største selvfølge at jeg slipper de av ved porten om jeg kjører dem? I tillegg "måtte" de gå inn i barnehagen alene den siste tiden de tilbringte der. Hvorfor? Jo. Helt bevisst .

Slik opplever jeg det også - bare med den forskjell at hos oss forventer åpenbart skolen at vi skal gå inn med ungene. Beskjeder gis ofte ved oppslag i garderoben - og jeg kan si så mye som at selv om min 1. klassing kan lese, så har hun til dags dato aldri fått med seg de skrivene som henger rundt omkring. For oss er dette frustrerende, for vi leverer ungene utenfor skolen om morgenen, og de tar seg hjem på egenhånd. Det går derfor uker mellom hver gang en av oss er inne i garderoben. Og da er det helst fordi det er noe som må ordnes i forhold til skiftetøy.