[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Kunne du ikke det? Jeg må si at jeg følte jeg hadde et ganske realistisk og korrekt bilde på det å få barn før jeg fikk det. Jeg syntes ikke det var vanskelig å forestille seg hva det innebar for mitt følelsesliv. Det er ikke dermed sagt at jeg tenkte at barn var den eneste veien til lykke, eller at jeg aldri kunne blitt lykkelig uten.

Jeg visste at jeg ønsket meg barn. Jeg visste også dette tidlig, selv om jeg ikke var et utpreget "barnemenneske" før. Jeg passet derimot 3 jenter over en 5 års periode, og hos dem hadde jeg en hverdagslig omsorgsrolle, som viste varierte sider ved det å ta seg av barn. Jeg følte at det å ha barn selv ville kunne være moro, givende, og ikke minst veldig meningsfylt for meg. Men hvor dypt følelsesmessig dette ville påvirke meg, og hvor ekstremt fantastisk jeg synes det er å få barn, nei jeg visste ikke det på forhånd.