[Mjau]

Så lenge kirken er et statlig bygg, og hvem som helst som ikke har giddet å melde seg ut av statskirken kan få bruke den, så ser jeg ingenting i veien med å holde hvilken som helst kristen sermoni der uansett tro.

Jeg er selv ikke det man kaller kristen. Jeg tror ikke på noen Gud. Jeg vil allikevel ikke kalle meg en ateist. Jeg vil rett og slett ikke inn i noen form for bås.

Min mann er agnostiker. Han tror det er noe, men vet ikke helt hva han mener det er...

Vi giftet oss i en kirke fordi han ville bli gift i en kirke, og jeg ville gifte meg i en kirke. Vi ønsket det fordi det er den tradisjonen vi kjenner, vi er begge både døpt og konfirmert. Kirken var fin. Ja, vi følte at det var riktig for oss.

Når det gjelder dåp så vil mannen min absolutt døpe barna våre. Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle, men det betyr noe for min mann og da gjør vi det. I tillegg så er det et argument jeg ikke kommer unna, og det er at om mine barn velger å konfirmere seg når den tid kommer, så ønsker jeg at de skal slippe å ta det valge om å døpe seg i tillegg, fordi den alderen er en vanskelig alder når det gjelder tro. Og jeg ønsker ikke å utsette barna våre for det valget.
Da døper vi dem heller, så kan de om de ønsker melde seg ut av kirken den dagen og konfirmere seg borgelig eller ikke i det hele tatt.