[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og som kapper hodet av babyen når den er født?

Jeg oppfatter ikke barna på maleriet som virkelige barn, jeg oppfatter de mer som kvinnens tanker om dem. At hun er engstelig for at det skal være noe galt med barnet.

All kunst er jo gjenstad for tolkning, jeg synes det er enklest å tolke bilder ut fra min egen magefølelse. For meg var dette et noe grått, kjedelig og intetsigende bilde. Jeg reagerer sterkest på fargene i bildet merker jeg. Jeg tror ikke på ånder eller overnaturlige hjelpere og det er sikkert derfor jeg får den assosiasjonen.

Jeg synes det som er aller mest spennende med kunst er at den taler direkte til oss, via assosiasjoner og våre egne fortolkninger. Jeg som person er en like stor del av kunsten som kunstneren.