[Polyanna]

For jeg kjenner at jeg egentlig ikke har noen, og da føles det kjipt å si nei på prinsippielt grunnlag... Det er mange i barnehagen som har det i blant og det har blitt nevnt med lengsel i stemmen. Jenta maser ikke, og har godtatt at hun skal få det når hun blir stor, men i dag så jeg det laaange og såre blikket hun sendte venninnen som fikk masse skryt for neglelakk i dag i barnehagen. Lillepjuska mi som finner seg i det jeg har bestemt, men likevel ønsker seg veldig...

Jeg har veldig lyst til å gjøre henne ekstremt lykkelig med veldig enkle midler, men hører gjerne motforestillinger først.