[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det der skjønner jeg ikke hvor du vil med, Sitron. Alle som har vært eller er glad i noen som har gjort et feiltrinn vet hvor forferdelig det er å bli slitt mellom følelsen av kjærlighet til vedkommende, avmakten over det som er skjedd og ønsket om at alt var annerledes.

Og jo hesligere "forbrytelsen" er jo verre er det.

Hva gjør du om din datter vokser opp og blir narkolanger? Eller morder?

Betingelsesløs kjærlighet, har den grenser likevel?

Og fordi du nå har linket ditt spørsmål tidsmessig til den tidligere nevnte tråden: Er FrP-aktivitet virkelig nok til å slå hånden av sitt (sikkert til og med ålreite) familiemedlem? Vedkommende er nok ikke nasist, skjønner du, selv om du virker å ha lyst å kalle ham det.

Jeg er av den oppfatning at blod ikke er tykkere enn vann. Om mine barn vokser opp og strider mot de viktigste prinsippene i livet, så akter jeg ikke å støtte dem på noen som helst måte i deres virke.


Og svaret på siste spørsmålet ditt er for min del er klart ja.