[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg sliter litt med å forstå de som kategorisk mener at barna har det best hjemme til de er 3 år. Det gjelder ihvertfall ikke min straks 3-åring. Hun har i og for seg stortrivdes fra hun begynte da hun var ca. 11 mnd, men ihvertfall det siste året etter at hun ble 2, har det vært meningsfullt og spennende for henne å være i barnehagen, og hun hadde garantert kjedet seg til døde her hjemme med meg.

Min pode begynte i barnehagen da han var 17 måneder gammel. Da var han overmoden for barnehage synes jeg. Dette henger ikke bare sammen med oss som omsorgspersoner og våre behov for jobb og voksensosialisering, men også hans behov. Jeg følte rett og slett at han hadde behov for mer enn det vi kunne tilby hjemme slik situasjonen i nærmiljøet er. Vi bor i en drabantby med massevis av mennesker, men så lenge så og si alle er i barnehagen så blir det vanskelig å stimulere tilstrekkelig sosialt. Iallefall syntes jeg det var det. Vi benyttet oss av åpen barnehage den ene dagen i uka det var åpent, men det ble litt for stusselig da han passerte 13-14 måneder husker jeg. Jeg har forståelse for at andre har annet nærmiljø, andre holdninger til dette og unger som signaliserer andre behov, men det er den kategoriske holdningen som enkelte har jeg også stusser litt på. Vi lever ikke på 70-tallet med ungene løpende i gata på dagtid nå.