[Flo]

Å her var det mye kjent, ja... Husker også STORE briller i plast (rosa, røde, blå...) for oss uheldige nærsynte.

Og så kunne vi ringe hjem til dem vi var forelska i og håpe han svarte. Vi la bare på, men hadde fått høre stemmen. Kunne også tulleringe til folk, lot som vi ringte fra div. organisasjoner og spurte om alt mulig. Dette var før nummervisningens tid (for hvor i all verden skulle man kunne se nr som ringte på den grå telefonen med nummerskive)

Når man fikk kjæreste kunne man ikke ringe direkte til dem på noen mobil. Man måtte værsågod gå via "svigermor", fedre og søsken for å få tak i den utkårede på telefon, med mye stotring og svette hender underveis. Sjansen for at noen lyttet på linjen når man pratet var også tilstede, om man var heldig og hadde flere telefoner i hus.