[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har endelig funnet ut nøyaktig hva det er som gjør at jeg blir provosert av eller er uenig i når det gjelder Liven og Jessicas innlegg/tilnærming.

Åh Gud hjelpes, Mim.
Jeg foreslår at du plukker av deg ovenfra og ned-holdningen din, ser lenger enn ditt eget liv og dine egne erfaringer (som faktsik snart er 20 år gamle. Det er lenge siden du var 16, Mim!), leser både Jessicas og mine innlegg, som faktisk er ganske så forskjellig, om du tar deg bryet med å sette deg inn i hva andre skriver.
Å komme med piss om detaljestyring er så lavmål at jeg gidder ikke en gang å kommentere det.
Jeg er faktisk helt enig med mye av det du skriver, men jeg tror at du før eller siden (forhåpentligvis siden) kan komme til å møte deg selv veldig i døra. Barnet ditt er ikke deg, hun er en egen liten person som kanskje takler ungdomstiden helt anderledes enn det du gjorde.
Jeg hadde selv ufattelig mye frihet fra jeg var 15 år, og jeg var (i mine foreldres øyne) voksen og ansvarsfull og fornuftig og moden og alle disse fine ordene foreldre liker å bruke om barna sine. Jeg lurte dem trill rundt, hadde det helt pyton og hadde ingen mulighet til å fortelle dem hvor ille jeg hadde det. De hadde allerede gitt meg "stempelet" voksen og ansvarlig, og da var det vel slik. (Noe det altså ikke var.) Jeg opplevde altså at for mye frihet ikke var bra, uten at det er det samme som at jeg er for detaljestyring, sniking og mistillit.
Man kan ikke kontrollere barnas liv, men det finnes en mellomting mellom å detaljestyre barnas liv og følge med dem, rettlede dem og være ansvarlig voksne. Å være der for barna, så lenge de trenger oss og til man er sikker poå at de klarer seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim

Vi har ikke en hierarkisk struktur i familien, men satser på samspill og samarbeid. Dette betyr ikke at vi som er voksen unndrar oss voksenansvaret, men det betyr at vi er et team.

Slik har vi det også. Ta av deg de barnslige, trassige brillene dine og les hva som står.