[Sol]

Jeg er relativt mørk i håret og fikk mine første gråe hår i midten av tjueårene, som Glitter. Jeg var nesten single, utrolig uetablert og hadde i grunnen farget håret i årevis. Det har jeg fortsatt med. Jeg syns jeg er litt vel ung for å være så gråspettet som jeg er, og farger det fortsatt. Men jeg trener på å venne meg til at jeg nok blir grå like ung som mine foreldre. Fordelen er at de har utrolig vakre, hvite manker.

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

JEG ville absolutt farget håret om det ble grått nå, og jeg undres endel over hvorfor ikke flere gjør det og beholder sin ungdom litt lengre.
Min mor er 58 og nekter å farge og hun ser mye mye eldre ut enn hun hadde trengt, og enn sine venninner.
Det er da ikke sååå hassel å farge vel? Kontra å se såpass mye eldre ut?

Min mor er like gammel som din, og det er lenge siden hun sluttet å farge håret. Hun er flott og ser omtrent så gammel ut som hun er. Om hun hadde farget det, hadde det derimot sett grusomt ut. Hun er veldig lys, og med de gråe hårene så endrer også fargene i ansiktet seg, noe som gjør at det er lett å se på eldre kvinner at de farger håret. Og det er ikke særlig flaterende, syns jeg. Så faktisk kommer det et naturlig skille på når man bør slutte å farge håret.