[My]

Sånn julebrev a la Maximillia får vi alltid fra samboers tante og onkel. De har mange barn og barnebarn, og det står alt om hva alle har foretatt seg i året som gikk (inkludert de jeg ikke vet hvem er, og knapt nok samboer). Samt alle sykdommene de har hatt. Det samme får familien fra alle mamma og pappas lærervenner. Det er bare såvidt jeg orker å lese dem. Men bilder er hyggelig. Hvis jeg skal bli glad for et slikt masseprodusert julebrev bør det inneholde masse bilder (med en såpass ok bildekvalitet at jeg ser hva det skal forestille). Hvis ikke vil jeg heller ha et vanlig, kjøpt julekort, om det så er skrevet kun "Kjære Lille*My, vi ønsker deg ei riktig god jul og godt nyttår! Hilsen oss i Arendal", men skrevet for hånd, med penn, og med meg i tankene. Så kan de heller lage en blogg hvor spesielt interesserte kan gå inn og lese om alle merittene og sykdommene.

Jeg kan godt få brev skrevet på data, det har ikke noe med saken å gjøre, så lenge det er skrevet til meg. Heller kort og personlig enn langt og upersonlig. Jeg har behov for å fortelle helt andre ting til gamle studievenninner enn til farmor, så det vil aldri passe for meg å skrive ett brev som jeg sender til alle.

Kort sagt: Jeg er ikke spesielt glad i masseproduserte julebrev, og kommer ikke til å sende slike selv. Unntaket er hvis det er masse bilder. Jeg liker bilder.