[Skilpadda]

Selv om man ikke aktivt går inn i oppdragelsen av andres barn, så påvirkes jo alle, også barn, av samfunnet rundt seg. Jeg tror kanskje at det er litt det det uttrykket sier - at hele samfunnet er med på å forme oss/barna; at ingen lever og utvikler seg i et "vakuum". No man is an island, entire of itself, etc.

Og hvis et foreldrepar har verdier og vaner som er veldig forskjellige fra samfunnet rundt, vil de neppe kunne forme barna helt inn i sitt eget mønster, samme hvor mye de vil det, fordi såpass mye av "oppdragelsen" uansett skjer utenfor familien.

Men det du spør om, er kanskje heller om andre mennesker rundt kan, eller bør, blande seg inn i barneoppdragelsen? Det mener jeg helt klart at man kan og bør dersom (man mener at) det er galt, det som blir gjort mot barnet. Eller hvis barnet gjør noe alvorlig galt, og foreldrene enten ikke er til stede eller ikke gjør forsøk på å gripe inn.

Jeg vil tro alle er enig i at det er greit å gripe inn i alvorlige tilfeller, så diskusjonen går antagelig mest på hvor grensen for "alvorlig" går. Og så varierer det vel hvor greit man synes det er å bli fortalt at andre synes man gjør noe man ikke burde.