[Mei]

I denne ukens utgave av Morgenbladet leser jeg at SV og Høyre vil speilvende loven om organdonasjon. I dag må du eller dine etterlatte aktivt samtykke til organdonasjon. Dersom den nye loven får gjennomslag vil det sees på som en selvfølge at organene kan doneres hvis ikke avdøde ikke har reservert seg.

SV og Høyre mener dagens lov signaliserer at organdonasjon etter døden er en slags byrde, noe en helst ikke vil. Det argumenteres med at staten ikke tar organene; de går til et annet menneske. Dette vekker reaksjoner hos dem som mener at det signaliserer at staten forventer at en skal bidra med kroppsdelene sine. Andre er redd for at et slikt lovforslag skal provosere mange til å reservere seg mot organdonasjon, noe som hendte da en lignende lov ble vedtatt i Nederland.

Det hevdes at dersom det å ta organene fra et hjernedødt menneske som holdes i live ved respirator blir rutine, kan det oppleves som krenkende for de etterlatte. At speilvendingen av dagens lov er en total undergraving av det vi i dag tenker om kroppslig autonomi. Vi blir kun en ressurs for andre.

Hva mener dere? Er det greit å speilvende dagens lov til at en aktivt må si at en ikke ønsker organdonasjon?