[Skilpadda]

Dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg har også blitt mer bevisst på hvordan jeg snakker til sønnen min av å lese det f.eks. Polyanna (og Jesper Juul) skriver om det. Og jeg merker at jeg har et bittelite filter på ordet "flink", og tenker meg om et halvt sekund ekstra før jeg bruker det, vurderer om jeg kan/bør si det annerledes. Ofte omformulerer jeg med "fint" i stedet, hvis det bare er en kjapp melding; "så fint at du tok på deg jakken selv" i stedet for "så flink du er som tok på jakken selv". Men jeg bruker gjerne "flink" hvis det faktisk er en prestasjon det er snakk om, f.eks. ved å legge til "Du har blitt veldig flink til å lukke glidelåsen selv" e.l.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes det er helt greit å gi ektefølt ros. Men jeg for min del merker at jeg av og til går litt på autopilot når jeg får den 10 tegningen i hånda mens jeg leter (mer og mer desperat) etter rene klær. Da blir det lett en: "Det var ei fin tegning". En litt "tom" frase. Og jeg synes det er greit, men da har jeg ikke gitt ekte ros. Jeg har heller ikke vært i en ekte dialog.

Nettopp, det blir litt sånn samlebånd, men det er vel også greit, når man får tegninger som produseres på samlebånd. "Takk, den var fin" holder ofte. Man trenger jo ikke gå inn i en "ekte dialog" med barnet på hver eneste lille detalj som skjer i løpet av dagen. (Jeg trodde ikke du mente det heller, altså, det var bare en observasjon.)