[bina]

Hos oss har begge i grunnen litt spesielle etternavn, men ingen av oss har noen slektsgård å forholde oss til, akkurat. Mitt navn er kanskje hakket mer "eksklusivt" enn hans.

Likevel byttet jeg til hans, og barna har bare hans. Jeg vil vel tro at mye av dette skyldes tradisjon, rett og slett. Jeg var mentalt mer innstilt på muligheten for å skifte navn enn det han var, og det tror jeg skyldes at det er hva vi er oppfostret med. Også våre foreldre gjorde det, våre mødre skiftet etternavn da de giftet seg.

Nå skiftet ikke jeg etternavn for å følge tradisjonen, da, men fordi jeg syntes det var greit at alle hadde samme etternavn - og navnene våre er såpass lange og tunge at de ikke klinger godt sammen. Jeg har likevel beholdt mitt opprinnelige etternavn som mellomnavn, mest fordi det føltes uvant å kvitte seg med det.

Jeg stemte at det var viktigst for han at jeg skiftet navn. Dvs han ønsket veldig gjerne at jeg skulle ta hans navn, han kunne ikke tenke seg å skifte, vi begge ønsket at alle skulle ha samme navn, og jeg kunne tenke meg å skifte navn. Så derfor ble det sånn. En enighet, eller et kompromiss.