Foreldreportalen - Blogger

Aprilkaffe

Kaffestuggu — Wed, 01 Apr 2026 06:23:08 GMT

:kaffepc:

Marskaffe

Kaffestuggu — Sun, 01 Mar 2026 09:23:46 GMT

Endelig mars :D

Februarkaffe!

Kaffestuggu — Sat, 31 Jan 2026 23:12:31 GMT

Velkommen til en ny m�ned! Har alle sammen l�rt seg hvilket �r vi er i? :kaffepc:

Nytt�rskaffe

Kaffestuggu — Wed, 31 Dec 2025 23:01:00 GMT

Godt nytt�r, kj�re stugguvenner. :fl�yte::party:

F�r julen ringes inn - 24

Kalenderpiken — Wed, 24 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

24

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

Det er lett � glemme hva jula egentlig handler om, de siste ukene f�r jul. Mens man l�per mellom fulle kj�pesentre, julebord, juleavslutninger p� skolen, siste deadline p� jobb f�r jul, og jakten p� den sagnomsuste leverposteien fra den lokale matbutikken, som viste seg � v�re utsolgt i �r igjen. Det er mye som skal ordnes, og mye som skal rekkes, men jula kommer jo uansett.

For meg har julaften de siste �rene mer og mer handlet om en gammel og en litt nyere tradisjon. Helt siden jeg var barn har storfamilien min p� mammas side pleid � samle oss p� kirkeg�rden p� julaften formiddag. Der tenner vi lys p� graven til mine besteforeldre og oldeforeldre, og �nsker samtidig god jul til alle onkler, tanter og s�skenbarn. Som ten�ring syntes jeg det var et totalt un�dvendig og masete rituale � presse inn p� selve julaften. N� kjenner jeg mer og mer p� hvor viktig det er � minnes familie og slektninger p� denne dagen. Pappas foreldre ligger gravlagt i en annen by, men han hadde en tante som bodde her, s� vi g�r til hennes og mannens grav ogs� og tenner lys, og s� sender vi bilde av graven til d�trene deres, som ikke selv bor her i byen.

Vi pleide ikke � g� i kirken da jeg var barn. Men etter at jeg ble voksen kom det frem at pappa har savnet kirkebes�kene han var vant med fra sin barndom. Derfor har vi begynt � g� i kirken sammen med han, mannen min og jeg og ungene v�re. N� har det blitt s�nn for meg at julaften virkelig synker inn i det jeg sitter p� benken i Troms� Domkirke og h�rer trompetene juble og kirkeorgelet bruse julen inn. Jeg har en barnetro som blir stadig sterkere for hvert �r. Trosbekjennelsen som f�ltes fremmed for meg de f�rste �rene blir stadig mer naturlig, og velsignelsen som presten leser p� slutten av gudstjenesten fyller meg med glede hver gang. Ikke minst fordi den blander seg med minne av den jula da yngstebarnet s�vidt hadde begynt � snakke, og hvisket �� gla d� inn i �ret mitt under velsignelsen. Og s�, helt til slutt, reiser hele kirkelyden seg og synger Deilig er jorden. �Slekt skal f�lge slekters gang.� Da kjenner jeg at jula har landet i hele meg.

Og samtidig er det ikke uten paradokser, � feire jul mens m�rket utenfor er s� stort og knugende. Fortellingen om det lille barnet som ble f�dt av fattige foreldre p� vandring, langt hjemmefra og uten noe sted � v�re under f�dselen, f�les p� mange vis altfor aktuelt og virkelig. Det er ikke et eventyr med en lykkelig slutt, verken i Palestina, i Sudan eller i Ukraina. Det var det jo heller ikke for det lille Jesusbarnet, eller for moren hans som mistet s�nnen sin etter at han var blitt voksen. Det kan noen ganger f�les umulig � tro p� h�pet og lyset. Og likevel tenker jeg at det er det som er jobben. For m�dre som f�der sine barn og skal pr�ve � gi dem nok trygghet og kj�rlighet til � vokse opp p�. For fedre som m� pr�ve � beskytte barnet og h�pet s� godt de kan. For alle oss som synes m�rket er s� stort, og verden s� skummel. Samfunnsforskeren Lesley Head, som studerer klimaendringer og folks fors�k p� � b�de forebygge og tilpasse seg den klimakrisa som allerede p�g�r, sier i boka Hope and Grief in the Anthropocene* at h�p ikke er en holdning men en handling. Det � h�pe er noe vi m� gj�re, som en aktiv praksis. Og det er et valg vi m� ta, igjen og igjen. Ogs� p� julaften. Kanskje s�rlig p� julaften.

Gledelig jul, alle sammen!

PS. For de som �nsker seg en bitteliten opplevelse av kirke p� julaften men ikke har tid til � faktisk g� der anbefaler jeg Andakten p� NRK. Denne uken har den fantastiske nye biskopen i Nord-H�logaland Stig L�gdene innlegg der. Lenke.

* https://www.bokkilden.no/miljoeverni...j9KLIiijdw1FVa

F�r julen ringes inn - 23

Kalenderpiken — Tue, 23 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

23

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

I dagens kalenderluke er det en hel adventskalender (veldig meta!), en god gammeldags bildekalender, og siden det n� er 23. desember, er nesten alle lukene allerede �pnet. Men ikke 23. og 24. s� klart.

Prosjektet var s�nn: Hver dag i desember tok jeg et bilde av det jeg syntes var den mest julete tingen jeg gjorde den dagen. (Det var ikke lov � ta bilde av FP-kalenderen, som flere ganger var den mest julete tingen jeg faktisk gjorde.) Dere vil se at jeg for det meste var i Oxford og jobbet som et svin. :knegg:

1. desember: Vi har selvf�lgelig alltid Krtek-kalender, og desembersiden er alltid ganske julete.
2. desember: N�r man netthandler julegaver, hender det at man f�r noe annet enn det man bestiller. Denne gangen fikk jeg rouge i stedet for en kokebok. Det m� v�re en slags rekord.
3. desember: Gikk og h�rte H�ndels Messias og satt helt oppunder taket p� Sheldonian Theatre rett under en gretten barokkengel. (Da Messias hadde premiere i 1741, hadde Sheldonian st�tt i nesten 70 �r allerede.) Alle kan Halleluja-koret, men absolutt alle korpartiene i Messias er absolute bangers, og det er de fleste ariene ogs�.
4. desember: Hadde �rets engelske fruktkakedebut, og kan melde at det faktisk er s� mye konjakk i at man merker det (s� alt i alt er det ikke den beste pausematen innimellom masse m�ter med studenter)
5. desember: Alle studentene dro hjem til jul, her er avskjedsplakaten fra i resepsjonen
6. desember: Det mye utskjelte norske juletreet p� Trafalgar Square

7. desember: Jeg kom meg ikke til Edinburgh for � h�re eldstearvingen synge p� universitetets carol service, men jeg fikk til � livestreame. (Men jeg gikk glipp av soloen hennes. :leppe:)
8. desember: Opptaksintervjuer hele dagen, men lagde i hvert fall sesongoppgaver til kandidatene!
9. desember: Peisen p� Senior Common Room (≈l�rerv�relset) etter middag
10. desember: Juletreet ved Christ Church Cathedral n�r man kom sjanglende ut i m�rket etter en lang intervjudag
11. desember: Lindt-kalenderen var s� mye jul jeg rakk (avbefaler akkurat denne, siden de tillot seg � gi meg bare en s�nn minikule �tte av dagene :snurt: ).
12. desember: Endelig hjem en tur! Her er juletreet i bakg�rden v�r.

13. desember: Lussekatter i Oslo
14. desember: Tente tre adventslys i Oslo med yngstearvingen p� facetime
15. desember: Ingenting julete skjedde, s� da hengte jeg opp den lille julepynten jeg har i pendlerleiligheten. :nemlig:
16. desember: Gikk og h�rte New College Choir synge Juleoratoriet i universitetskirka. Det var fint (jeg elsker det like mye som P�blis gj�r!), men man lurer jo litt p� om alle tradisjoner virkelig er verdt det n�r man ser de bittesm� guttesopranene i vanvittige pipekrager (det var heller ikke en eneste kvinnelig solist).
17. desember: Eldstearvingen kom til byen med all julebagasjen sin, en route til Oslo.
18. desember: Men f�rst m�tte vi g� p� enda en julekonsert, med yndlingskoret v�rt. (De sang In the Bleak Midwinter p� Holsts melodi og ikke Darkes. Fint for meg, som er Team Holst, mens arvingen er Team Darke. Alle briter eller adoptivbriter m� velge.)

19. desember: Og s� m�tte jeg g� p� julemiddag p� colleget, og m�tte innse at jeg ikke greier � h�ndtere engelske christmas crackers. (Fun fact: Man har lov til � ha med seg inntil 12 christmas crackers i innsjekket bagasje n�r man reiser ut av Storbritannia.)
20. desember: Love actually is all around p� Gardermoen.
21. desember: Skilpadda og jeg rakk � lage champagnetr�fler og annen konfekt i �r igjen! :hjerter:
22. desember: N� har jeg i hvert fall handlet inn ingredienser til tre kakeslag. Og pynt til et evt. pepperkakehus. Og vin og sider.

Og s� f�r de to siste lukene komme n�r de kommer! Men jeg ser for meg at de ogs� kommer til � handle om smak eller lukt eller musikk eller lys eller kj�rlighet.

F�r julen ringes inn - 22

Kalenderpiken — Mon, 22 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

22

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

Juletreet v�rt

I �r blir det en annerledes juleferie for kjernefamilien v�r. Vi bytter ut en skogsromjul p� husmannsplassen v�r, og tradisjonsrik nytt�rsfeiring med gode venner, mot 10 varme og solrike dager p� Barbados. Men selve julaften blir hos svoger, med b�de pinnekj�tt, ribbe og medisterkaker. :jupp:

Siden jula i Norge blir kort, ble det tidlig juletrepynting p� oss i �r (treet skal ut igjen 2. juledag). Som vanlig var det et lite kaos, der alle fl�y rundt hverandre, men det blir som regel bra til slutt. S� ogs� i �r. Alle fire var med, noen ivrigere enn andre, men det ble en fin stund - med julefilmen Klaus som avslutning. (Som anbefales varmt.)

Jeg har aldri v�rt spesielt opptatt av verken jul eller pynting. De siste �rene har jeg dog blitt mer og mer glad i juletrepynten v�r.

Jeg vil gjerne trekke frem noen f�:

Papirenglene moren til en god venninne har laget. De kj�pte vi p� julemarked for sikkert 15 �r siden.

Denne, som en bekjent ga oss i gave fordi hun var s� forn�yd med bilen hun hadde kj�pt av oss noen �r tilbake.

Nissene, som blir mer slitne for hvert �r, men de m� absolutt v�re med.

Stjernene (som egentlig var sammenhengende og i kjede, men som vi koblet fra hverandre) - en gave fra en nissevenn p� dette forumet. :hjerter:

Og til slutt: treet med alt p�.

Har du noe juletrepynt som varmer litt ekstra n�r du henger de opp?

F�r julen ringes inn - 21

Kalenderpiken — Sun, 21 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

21

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

I 1844 f�dte en kurtisane i Paris et sykelig pikebarn som ble sendt bort til ymse kostskoler og klostre s� snart hun ble litt eldre. Som seksten�ring ble hun en del av ensemblet Com�die Fran�aise; dette ble starten p� en helt spesiell karriere.

Det tok noen �r (i l�pet av den tiden fikk hun blant annet en s�nn med en belgisk prins), men etter hvert ble hun Europas f�rste superstjerne. Hun ble kalt La Divine - den guddommelige. Fans flokket til b�de teateret og til hotellrommene hun bodde p�, og journalister fulgte det dramatiske livet hennes tett. Og selv var hun kanskje f�dt for tidlig for sosiale medier, men hun visste hvordan hun skulle vekke oppmerksomhet, enten det var med en hatt med en utstoppet flaggermus p�

eller ved � forkaste plakatene som ble laget til en av forestillingene hennes og insistere p� at det ble laget nye, tegnet av en ukjent ung mann ved teateret som dermed fikk en pangstart p� kunstnerkarrieren sin. Alfons Mucha het han.

Hun var ikke bare skuespiller, hun var ogs� regiss�r, skulpt�r og maler. I dette selvportrettet fra 1910 malte hun seg selv som klovn.

Hun turnerte over hele Europa og i b�de Nord- og S�r-Amerika. Og hun bes�kte Skandinavia flere ganger. I 1911 komponerte en k�benhavnsk konditor en konfektkake som fikk hennes navn; sm� makronbunner med sjokoladeganache og sjokoladetrekk.

Jeg plukket opp en oppskrift p� Sarah Bernhardt-kaker p� krem.no for snart 20 �r siden, og den slo umiddelbart an!

Jeg lager dem alltid med 70 % sjokolade og med bunner basert p� kransekakeoppskriften moren min bruker (hentet fra en Ingrid Espelid-kokebok). De er slett ikke vanskelige � lage, men de m� lages i flere runder; jeg pleier � bruke 3 p�f�lgende dager (deig og sjokoladefl�te f�rste dag, steke bunner og fylle dem andre dag, og trekke med sjokolade tredje dag). Det g�r helt sikkert fint � lage dem p� kortere tid og bare la dem avkj�le noen timer i stedet for over natten.

Dag 1:
Deig: 170 g mandler, malt p� mandelkvern
170 g melis
1 eggehvite
Arbeid sammen til en deig. Legg deigen i en kasserolle p� lav varme og fortsett � arbeide/kna deigen til du nesten brenner fingrene. Avkj�l deigen, pakk den i plast og avkj�l i kj�leskap til neste dag. (I kransekakeoppskriften skal deigen blandes med stivpisket eggehvite neste dag, men det pleier jeg � droppe her.)

Fyll: Hakk 1 plate (100 g) kokesjokolade og ha i en bolle. Kok opp 3 dl kremfl�te og hell det over sjokoladen; la det st� et par minutter, og r�r det s� jevnt. Sett i kj�leskapet til neste dag.

Dag 2:
Lag ruller med diameter 4-5 cm og skj�r skiver p� mellom 1/2 og 1 cm. (Eller kjevle ut deigen og stikk ut bunnene.) Stek p� 210 grader i 5-10 minutter; de skal bare s�vidt begynne � f� skorpe. Avkj�l dem. Sett dem p� et fat (eller flere fat) som du kan sette i fryseren.

R�r litt i sjokoladefl�ten for � s�rge for at den er blandet, og pisk den stiv. Det g�r veldig fort! Fyll den i en kremspr�yte og spr�yt en topp p� hver bunn. Det g�r sikkert helt fint � bruke skje i stedet, men det er mye raskere med kremspr�yte.

Sett kakene i fryseren.

Dag 3:
Smelt 200 g kokesjokolade med litt delfiafett. Dypp de frosne kakene i sjokoladen, �n av gangen.

Sett dem tilbake p� fatet og fatet tilbake i fryseren. N�r de er frosset helt stive, kan du putte dem i en boks eller pose og legge dem i fryseren.

Ta dem opp litt f�r de skal spises og sett dem i kj�leskapet frem til servering.

God jul, alle sammen!

F�r julen ringes inn - 20

Kalenderpiken — Sat, 20 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

20

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

Seinh�sten for 2 �r siden n�, kj�pte mannen min, Ernie, og jeg ytterst spontant et hus p� Finnskogen. S� spontant var det at vi i ettertid satt og m�pte, sammen med resten av familie og venner, og lurte p� hva pokker var det som egentlig skjedde der. Vi hadde sett annonsen s�ndag, v�rt p� visning tirsdag, og onsdag var vi alts� huseiere, og det uten � noen sinne f�r ha vurdert om vi ville ha et hus. Det ligger selvsagt en lang forhistorie bak her.

Vi skulle egentlig bruke huset som hytte, et sted hvor vi og familien kunne samles, og i halvannet �r var det nettopp dette vi gjorde. Vi hadde en ide om at vi minst m�tte v�re i hyttehuset en helg i m�neden. Det ble fort til et par helger i m�neden, deretter til hver helg. Helgene ble lengre og lenge, spesielt for Ernie som har mulighet til hjemmekontor, og det ble stadig vondere � vende nesa mot rekkehusleiligheten mellom Drammen og Oslo n�r arbeidsuka starta. Vi begynte omtale rekkehuset som "pendlerleiligheten" og hyttehuset som hjemme. Det kjentes s� inderlig som hjemme.

I sommer tok vi valget - livsvalget. Rekkehuset ble lagt ut for salg og vi meldte flytting til Finnskogen, helt p� ekte. Vi har ikke angra en dag!

Finnskogen - stor, m�rk, mystisk og vakker, og full av kultur og historie. Skogfinnene er anerkjent som en av de fem nasjonale minoritetene i Norge, og i oktober �pnet Norsk Skogfinsk Museum en fem minutters tusletur fra huset hvor vi bor. Det er et praktbygg, vel verdt et bes�k!

Skogfinsk kultur er spennende, veldig levende, og i dette innlegget har jeg lyst til � dele noe av hva vi bor midt oppi.

Filmen jeg har lagt ved er ny, den dukket opp her om dagen. Den er lang, s� jeg skj�nner om dere ikke gidder se hele. Jeg vil anbefale � spole ca 12 minutter fram og se innslaget om Fortellerb�lene.

I sommer var vi p� ei eng, p� ei teig langt inni skaugen, ved sm�bruket til svigerinna mi. Vi berga h�yet hennes inn f�r regnet skulle komme. Det var 30 varmeegrader og mye h�y - total galskap, men veldig hyggelig. Ei av damene som var med i onna fortalte oss at i okober skulle de brenne b�l og hun skulle fortelle skogfinske stjernemyter der inne p� teiga i skaugen. Om vi ville v�re med var vi velkomne.

Visst ville vi komme. Denne l�rdagskvelden i oktober var det langt unna 30 pluss, til gjengeld var det helt klar himmel og m�neskinn - perfekt v�r for stjernekikking! Vi pakka oss godt inn i vinterkl�r, tok med oss kakao, sjokolade og snop, og kvelden var akkurat s� fantastisk og magisk som filmen viser!

Om du vil se mer fra Svullrya, hvor vi bor, kan du spole til ca 21.50 ut i filmen, da er de p� Skogfinsk Museum. De st�r ogs� og kikker p� et gult hus som er til salgs, det ligger tja - 20 meter tvers over veien fra oss, om noen kjenner skogen kalle og har lyst p� gode naboer.

https://youtu.be/_zUtC3BWF0w?si=kcsPqiZlFZSgyheU

Mat er kultur, og de er stolte av den finske matarven her inne p� skaugen.

Motti og flesk blir servert hver dag p� kafeen p� museumet. Legg merke til at det heter seg at lat kj�rring koker god motti, og at mens man r�rer i gryta skal man synge f�rste vers av "V�r Gud han er s� fast en borg."

Jeg m� tilst� jeg sj�l kan styre meg for nettopp dette m�ltidet, men Silpo derimot, det er snadder, det!

Nuvel. Det er jo en julekalender dette, og om noen f� dager er det julekvelden. Jeg har snoket litt rundt p� diverse nettsteder for � finne mer ut av skogfinnenes juletradisjoner. AI ga meg et lite foredrag om blot og vikinger, s� det skrota jeg kjapt, men hist og her fant jeg beretninger om Gudstro h�nd i h�nd med folketroa, ritualer, tegn og varsler ei natt hvor skillet mellom v�r verden og �ndeverdenen n�r sagt var visket vekk.

Jeg tok meg s� den frihet � skrive ei lita historie, en julefortelling, om en finsk familie som la p� vandring fra Savolax i Finland og inn i de norske skogene, til de endte opp nettopp p� Finnskogen. Og denne deler jeg n� med dere, med �nske om ei riktig god jul fra meg p� skaugen.

----------------------------------------------------------
Julekveld p� Finnskogen

�Perkele, det er kaldt ute!� Heikki stampa sn�en av st�vlene og b�yde hodet for ikke � stange i d�rkarmen idet han gikk inn i r�ykstua. Der inne var det godt og varmt, det brant lystig i ildstedet, midt i rommet, hvor �iti Hilma nettopp hadde lagt p� et par gode grankubber. Normalt sett ville det v�rt nok � fyre opp p� morgenen, men i kveld hadde hun f�lt for � n�re opp litt ekstra.

Heiki beit seg merke i at det brant med rolige flammer og smilte forn�yd, dette var et godt tegn for neste �rs avling! Han likte dog ikke at det sprakte og knitra s�nn i b�let, det var et tegn p� at de hadde ufred i vente, eller kanskje sykdom. Huff, den som kunne v�rt spart for slikt�

R�yken fra ildstedet la seg tett oppunder taket, f�r den seiv ut gjennom den vesle �pningen der oppe. Taket og de lafta t�mmerveggene var sotet svarte av �r med vedfyring. Det var tent talglys som ga et dansende skj�r i det ellers m�rke rommet. Et lys sto og blafra fra trekken i vinduet � ikke bare holdt det m�rket unna, det viste ogs� vei for forfedrene som kunne tenkes � v�re ute i natt.

Det lukta godt og reint, huset var blitt skrubba skikkelig n� til jul. �iti Hilma hadde pynta med granbar og furukvister. Hun hadde ogs� passa p� � sanke inn godt med einer. Einerkvistene hadde hun lagt i vinduskarmen, og noen hadde hun hengt opp over d�r�pninga. Einer var s�rlig beskyttende mot onde makter man ikke ville ha innafor veggene. Madrassene i sengene langs den ene langveggen hadde f�tt ny halm. Halmen ga fra seg en s�tlig lukt som blanda seg med duften av julemat.

R�ykstua var bygget da �iti Hilma og Is� Matti hadde sl�tt seg ned her, for det som m�tte v�re godt over 30 �r siden n�. Hilma og Matti hadde tatt med de to s�nnene, Heikki og Eino, og lagt ut p� vandring fra Savolax i Finland. Avlingene hadde v�rt d�rlige i mange �r, jorda var utarma, og det var sm�tt om plass til � rydde nye teiger. Det var snakk om store, ur�rte skoger innover mot Norge, og de ville s�ke lykken der. Hilma og Matti var ikke de eneste som reiste, ja s� mange finner var de der de endte opp, at stedet p� folkemunne ble hetende Finnskogen.

P� Finnskogen hadde de rydda skog, bygd seg r�ykstue til folk, og fj�s til fe, og nesten viktigst av alt, ei badstue. De f�rste �rene var tunge, det tok tid � f� rydda skogen s� de kunne s� rug. Mannfolka m�tte hugge tr�r, det m�tte t�rke et par-tre �r, f�r de kunne sette fyr og la det brenne. F�rst n�r alt dette var gjort kunne kvinnene s� rug i asken.
De slapp i det minste � pl�ye, og bra var det, for hest hadde de ikke hatt r�d til. Hilma hadde v�rt glad for � slippe trekke plogen, slik mange kvinnfolk m�tte. Ungene slapp ikke unna arbeidet de heller, de bar fr� n�r det ble s�dd, skremte fuglene vekk fra �keren, og de m�tte tr� til n�r svedjerugen ble h�sta inn. Det nytta ikke ligge p� latsida om en skulle berge seg gjennom �ret.

Det var hardt arbeid og t�ffe tak. �iti Hilma tenkte ofte tilbake p� de f�rste �rene, prega av slit og sult. To sm�unger hadde de mista alt f�r de begynte � g�. Begge barna hadde d�dd vinterstid, og Hilma fant en mager tr�st i at hun og Matti dermed hadde klart � ta seg gjennom skogen. En nabo hadde en hest og slede de fikk l�ne, den lange veien til kirka. Slik hadde ungene i det minste f�tt en kristelig begravelse.

Verre hadde det v�rt da Is� Matti en sommerdag noen �r senere ble hardt skadet under t�mmerhogsten. �iti Hilma husket enn� hvor grufullt hunden hadde ult, rett f�r, som om den visste og varslet om ulykken som l� foran dem. De hadde gjort alt som sto i deres makt. Tiet�j�t, vismannen, hadde lest i runer fra Kalevala, Matti ble badet b�de i sauna og kaldtvann, det ble lest fra Bibelen og bedt til b�de Gud og �nder, men til ingen nytte. Matti ble svakere og svakere, og til slutt ble han borte. Han etterlot seg et stort tomrom og savn.

Siden Matti d�de p� sommeren, var det vanskelig � f� kroppen hans i vigsla jord i tide. Skogen var uframkommelig n�r det ikke var sledef�re, kjerreveier var det sm�tt om der inne blant tr�rne. Som s� mange f�r ham, ble han derfor gravlagt p� holmen Akkasaari, ute i R�gden. Der hadde han hvilt fredfullt, godt beskyttet av furukronene, fram til vinteren kom og de kunne ta kista p� sleden. Han l� p� kirkeg�rden n�, han Is� Matti, men i ny og ne tenkte Hilma en syndefull tanke om at han hadde ligget vel s� godt der ute i skogen hvor han h�rte hjemme.

Med Matti borte l� det n� p� eldstemann Heikki � drive g�rden. Han hadde vokst med oppgaven, gjort hva som m�tte til, og n� var livet godt � leve. Det harde arbeidet hadde betalt seg. Avlingene med svedjerug hadde v�rt gode de siste �rene, og det var kommet b�de ku p� b�sen og gris i bingen. Noen h�ner trippa rundt p� tunet.

Det hendte Mikkel Rev stakk av med ei h�ne, men ellers var de blitt spart for bes�k av st�rre rovdyr. Det raska b�de bj�rn og ulv rundt i skogen. Ulven � grensevokteren, huff, kom den p� bes�k kunne det bety store pr�velser- Hadde man ikke oppf�rt seg som seg h�r og b�r, kunne den angripe b�de folk og buskap som straff. Bj�rnen, han m�tte man ogs� holde seg inne med, denne skogens hellige hersker. Hadde man jaktet bj�rn, m�tte knoklene, og s�rlig hodeskallen, plasseres h�yt i et tre s� bj�rnens �nd kunne bli gjenf�dt. Rik var den som hadde et bj�rneskinn � pakke seg inn i n�r vinteren p� Finnskogen var p� sitt kaldeste.

Noe bj�rneskinn hadde �iti Hilma aldri hatt, men hun klagde ikke. Ungene var voksne og godt gift, de hadde rydda seg teiger lenger inn i skaugen. Barnebarn var kommet til. Visst var hun rik p� s� mange vis, bj�rneskinn eller ei.

Eldstes�nn Heikki hadde truffet sin Liisa en midtsommeraften. Hilma koste seg med minnet om de to unge, forelskede som hadde sittet side om side i sommernatta, oppe blant bl�klokkene p� torvtaket, de hadde gitt hverandre sm� kj�rtegn n�r de trodde ingen s� dem. Liisa og Heikki gifta seg raskt deretter. Vesle-Matti var n� 5 �r, han var en sterk og frisk gutt, til tross for at han var f�dt noe for tidlig i forhold til n�r bryllupet hadde st�tt. Lille Pirjo var blitt tre, og i magen til Liisa ventet et nytt liv, barnet kunne komme n�r som helst.

Heikki bar p� et hemmelig h�p om ei lita jente denne gangen. Her om natta hadde han dr�mt s� livlig om ei lysh�ra tulle som dansa p� ei myr. Myrulla hadde blomstra som et teppe av sn�. Kan hende var dette et varsel om et jentebarn � eller huff, var det huldra som hadde lokka p� ham og fors�kt lure ham ut i fordervelsen? Nei, det var hyggeligere � tenke p� dager som ville komme med ei jentunge springende i h�lene p� en.

S� n�re var tida for det nye barnet n� at �iti Hilma allerede hadde s�rga for at �ksehodet var skilt fra skaftet. Hun ville sikre at Liisas f�dsel gikk lettere for seg n� enn da lille Pirjo kom til verden. Den gang hadde Hilma latt �ksa v�re like hel, hu var jo ei kristen kvinne, og slik overtro kunne hu ikke st� for, men du for ei stri hu Liisa fikk. Nei, best � v�re p� den sikre siden, �ksehodet var blitt skilt av f�r f�dsel i alle �r, det var nok ikke helt uten grunn.

�Perkele!� Vesle Pirjo ropte ut, h�yt og begeistra, gledesstr�lende over at han hadde l�rt et nytt ord. Ut fra den trillende latteren til vesle-Matti, og av �iti Hilmas forskrekkede blikk, med p�f�lgende korsing, forsto han kjapt at dette ordet, det var spennende og forbudt. �Perkele, perkele!�

�Pass spr�ket ditt!� Āiti Hima var morsk i stemmen og streng i �ynene, mest retta mot s�nnen Heikki, voksne karen som burde vite bedre. ��P�kalle djevelen, julekvelden og alt, du veit at �ndene er n�re n�! For alt vi veit kan han Is� Matti v�re der ute, hva skulle vel han ha tenkt om han h�rte deg!� Heikki fikk s�rge for � ikke erte p� seg farens �nd p� julenatta!

�Huff, unnskyld.� Heikki S� flau ut. �Jeg har fyrt opp i badstua, s� n� kan vi alle snart bli reine til jul. Kan hende Is� Matti allerede er der?� Heikki m�tte smile av minnet om faren som alltid var f�rstemann ut badstua sommer som vinter. �nden til Is� Matti var nok like kjapp som han hadde v�rt i levende live.

�Kom, vesle-Matti, s� g�r vi ut og henger opp kornbanda, s� blir fuglene glade!� �Jaaaa!� Vesle-Matti sprang opp og l�p mot faren. �G� rolig, det er julekvelden, og kle godt p� deg s� du ikke blir sjuk!� Liisa skjente godmodig p� guttungen og str�yk seg over magen. Hun smilte og tenkte at juleneket ikke bare ville glede sm�fuglene, men ogs� v�re et fint symbol p� det nye, veslelivet som var venta, og at sannelig var de velsigna med fruktbarhet, b�de n�r det kom til unger og avling. Rugh�sten hadde v�rt god i �r, de sulta ikke, var ved god helse, hadde tak over hodet og kl�r p� kroppen. Det var mye � v�re takknemlig for.

�iti Hilma reiste seg og gikk til ildstedet hvor gryta med julegr�ten hang klar. �Se her, ta med en gr�tbolle ut til Tonttu. Det er ikke godt � vite hva ugagn han vil finne p� rundt husveggene her om ikke han ogs� f�r en porsjon!�

Tonttu� �ndene� Is� Matti der ute et sted� Visst var de kristne, det sto ikke p� det, men lell � best � v�re p� den sikre siden og holde seg inne med b�de nisser og �nder denne julenatta, hvor skillet mellom jordelivet og �nderiket nesten var viska vekk. En kunne aldri vite.

Julekvelden gikk sin gang. Vesle-Matti og Pirjo fikk hvert sitt par nye strikkevotter, og pappa Heikki hadde spikka en liten hest til dem hver. Familien samla seg rundt matbordet. Heikki hadde slakta grisen tidligere i h�st, og n� skulle de kose seg med juleskinke, potet og tytteb�r. Det var enkel mat, men like fullt et h�ytidelig festm�ltid. Det var best � fors�ke unng� s�le, man ville jo ikke bli rammet av uflaks det neste �ret! De spiste i stillhet, i respekt for forfedre, �ndene og julefreden.

Heikki leste Juleevangeliet for dem, de sang et par julesalmer, og s� var det tid for barna � legge seg. Vesle-Matti skulle v�re f�rstemann opp i morgen, juledagen, hente ved og tenne lyset. Slik, ved barnets uskyld, fikk huset en rett start for det nye �ret. Det var ogs� vesle-Matti som m�tte v�re f�rst inn i fj�set juledags morgen, for � bringe fred til dyra. Snart var det bare �iti Hilma som var v�ken og oppe.

Hilma trakk sjalet om skuldrene, tredde p� et par ullvotter og stakk f�ttene ned i st�vlene. Hun gikk ut i den kalde, klare vinternatta for � se til dyra. Sn�en l� dyp, og m�nen lyste s� klart at den kasta skygger over tunet. Rimfrosten glitra i grantr�rne. Ei klar og stille julenatt ville gi en tidlig v�r, mye rimfrost tydet p� at neste �rs avling av svedjerug ville bli god. Og m�nen � n�r den lyste s� klart som den gjorde denne julenatta, s� det ut til at de ville bli spart for sykdom det kommende �ret.

Bikkja l� stille og sov innafor fj�sd�ra, ikke en lyd i dyret, takk og pris. Kua sto fredelig og tygde h�y, Hilma sukket tilfreds, alt dette var gode tegn. Alt denne julenatta tydet p� at det ville bli et fint, velsignet nytt �r p� Finnskogen.

F�r julen ringes inn - 19

Kalenderpiken — Fri, 19 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

19

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

God morgen, god dag og god kveld alle i hop.

Angrer litt hver gang jeg melder meg p� dette, s� dette blir lavterskel. Utrolig mange bra luker dere har laget tidligere.

Jeg digitalryddet i deler av r�let jeg har i bildegalleriet p� mobilen min og ble inspirert av Adrienne som viste litt fra skoledagb�kene sine.

P� �ttitallet m�tte man klippe og lime, skrive av eller dikte selv, som dere ser.

Dette synest jeg er enda mer aktuelt i dag som da det ble skrevet inn i boken min. For 35 �r siden var det ikke mobiler og andre skjermer og digitale dingser det var tenkt mest p�, selv om det hadde begynt � komme s� sm�tt.

I dag er �nskelistene dominert av digitale produkter og avanserte leker. Slike ting som Domino har en helt annen verdi. Det skaper samv�r, l�ring og enkel moro p� en helt annen m�te. H�per faren ikke ga opp � lete.

Denne er alltid like aktuell, fra tidenes morgen og framover i uoverskuelig framtid. N� er det vi som er "Foreldre!", husk n� endelig det hver dag.

Dikt og denslags har jeg alltid likt, dette aner jeg ikke hvor er fra. Illustrert av fint bilde av Axl Rose.

H�p folkens, mist aldri det!

Over til noe litt mer snuskete, eller som jeg mente absolutt ikke er eller burde v�re snuskete.

Jeg har alltid likt � glane p� fotball, b�de live og p� TV, men hvem er n� Geir og hvorfor havnet dette i skoledagboka mi?

Mer fotball! Noen her inne kjenner garantert ekstra godt en av personene p� bildet.
Dette var noen av mine klassekamerater p� gymnaset.

Artig � tenke p� at bestevennen til s�nnen min sin far ogs� er p� bildet. Det visste vi lite om i '90.

Merkelig nok er min" lille" gutt like gammel n� som disse var p� bildet. Jeg f�lte meg veldig voksen p� den tiden, s� da gj�r kanskje han det ogs�?

Tips til ny sang p� julespillelista om du ikke allerede har den:

N�r himmelen faller ned med Fay Wildhagen og SKAAR.

God jul alle sammen!

F�r julen ringes inn - 18

Kalenderpiken — Thu, 18 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

18

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

�rets kalenderbidrag fra meg skrives fra sykesengen. Jeg har likegodt p�dradd meg influensa like f�r jul. S� det f�r likegodt prege dagens luke.

Mens jeg likevel er rimelig sofa-bunden ligger jeg her og planlegger alt jeg skulle gjort f�r jul. Og ser p� notater p� mobilen fra tidligere �r.

En av dem sier ironisk nok "s�rg for � lage og pynte pepperkakehuset i god tid f�r jul. F�r ungene blir syke og ingenting blir gjort". Det burde kanskje st�tt at det m� gj�res n�r enn folk er friske. :)

For en kjedelig juletradisjon vi har, det er sykdom. Det sl�r ikke feil. Stort sett inntreffer det litt n�rmere jul enn det gjorde i �r. Men noe er det. Jeg tror vi tok pause fra tre �r med omgangssyke rundt 19. Desember det �ret vi like godt fikk vannkopper 17.12. glemmer ikke det �ret, for jeg regner fort p� det med termin i januar 26 at begge ungene skulle rekke f� der f�r jeg f�dte. Min yngste er f�dt 25.12. og hadde vannkopper f�r vi kom s� langt som den termindatoen.

Men uansett. Syke unger. Syke foreldre. Legevakt og sykehus, karantene og hyppig klorvask. Jul blir det.

Julen har en egen evne til � snike seg inn, med sine lukter og lyder og glede. Jul blir det. Vi har aldri hatt veldig syke unger p� julaften da. Noen unger er jo langt sykere. Vi har bare s�nne der.... Kjedelig sykdom. Upraktisk. Men ikke farlig.

Men alts�, vi er jo ikke de eneste som har det s�nn, og �r etter �r, s� blir det jo jul, ikke sant ? Det blir jo heldigvis det. Kanskje ned litt f�rre kakesorter enn vanlig og enda litt mindre ryddet hus, men vi skal ha juletre og julemat og julegaver og julekaker s� da blir det jo jul. Og vi gleder oss.

Her skulle det v�rt et bilde av kalenderlyset mitt, brent til 7. desember, tatt 10. desember, som illustrere litt hvordan vi f�ler oss her i huset for tiden.... p� etterskudd. Men ikke engang det f�r jeg til i dag.

S� jeg n�yer meg med � �nske dere alle en frisk og god f�rjulstid.

F�r julen ringes inn - 17

Kalenderpiken — Wed, 17 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

17

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

Julen 1990 feiret jeg i Mississippi. I en ganske liten by med 23.000 innbyggere og en signifikant borgerkrigshistorie. Jeg var 16 �r og utvekslingsstudent.

Byen ligger p� samme breddegrad som Nordafrika, og desember der liknet ikke mye p� desember her. Vi vasket bil i shorts, og n�r julenissen kom for � hilse p� barna i nabolaget en dag f�r jul (sittende bak p� en pickup-truck) s� l�p vi alle ut barbeint og i t-skjorte.

Julekalendre fantes ikke, ikke julestjerner i vinduet, juledekorasjonene besto gjerne av litt lysinstallasjoner, eller en ganske stor julekrybbe i hagen. Bortsett fra "Santa's lane". Ett hus i byen var pyntet "to the max", og hadde laget en l�ype man kunne kj�re gjennom for � se alt sammen. Jeg husker det som helt vanvittig. S� mye farget lys, ting som bevegde p� seg, det var nesten som et tivoli. Jeg m�tte google og fant ut at dette var en helt vanlig familiefar som hvert �r gjorde dette for lokalmilj�et. Uten f� noe igjen for det annet enn �delagt plen, h�y str�mregning og veldig begeistrede tilreisende. Det er en form for n�rmilj�engasjement jeg virkelig beundrer amerikanere for.

Dette var jo ogs� �ret Home alone kom ut. Siden jeg bodde i en relativt fattig by i s�r, s� var verken st�rrelsen p� husene, pynten (eller sn�en) helt der, men moten, den var der. For mote i USA og Europa p� nittitallet var ganske ulik. Og forskjellene mellom sosialdemokratiske �stkant-Oslo og baptistiske sm�by-Mississippi enda st�rre. Jeg kom, i bomberjakke og superloose jeans, mens jentene p� skolen min i USA hadde tighte, syrevaskede jeans med h�yt liv, veldig mye sminke, tupert h�r, h�ndveske og gikk forbl�ffende ofte i kjoledrakter i knall-lilla eller cerise med store knapper eller sl�yfer. De s� ut som sm� sekret�rer alle sammen. Personlig f�lte jeg nok at jeg hadde passet bedre inn i California, men etterhvert s� gled jo ogs� jeg inn i dette, og til jul det �ret fikk jeg en vinr�d bluse med rysjer og blonder foran. Litt westernaktig. Men jeg gikk aldri i drakt. Der gikk grensen.

Familien jeg bodde hos skulle ha en lysebl� jul. S� et spraymalt lysebl�tt tre ble innkj�pt, og det ble pyntet med lysebl� sl�yfer, blonder og perleranker. N�r jula var over ble alt kastet. P� f�rste juledag v�knet vi tidlig, str�mpene ble raidet, jeg fikk bl.a. masse sminkepr�ver og parfymepr�ver, og en turkis b�rbar kassettspiller av familien jeg bodde hos. Den var fantastisk. Etter dette satte vi oss i bilen og kj�rte til besteforeldrene.

Vi feiret deler av julen hos familien til vertsfar, i byen Tupelo, der Elvis er fra. Tupelo var en betydelig st�rre by, hvertfall f�ltes det s�nn, men jeg ser n�r jeg googler at det bare var 30.000 innbyggere den gang. Men stort nok til � ha en kinesisk restaurant, s� denne julen smakte jeg en fortune cookie for f�rste gang. I Tupelo var ogs� MTV og The Simpsons tilgjengelig p� TV, det var det ikke i sm�byen jeg bodde i. S� jeg husker fortsatt at jeg s� videoen til R.E.M.s Losing my religion p� TV der (men det m� ha v�rt i p�sken, for den kom ut i februar 1991, ser jeg).

(Kilde: youtube.com)

Et annet sterk musikk-minne jeg har er fra skolens band. En av jentene hadde en stemme ut av denne verden, og hennes glansnummer var Operator (give me Jesus on the line). Mitt f�rste m�te med moderne gospel, og med ungdom som var s� ekstremt dyktige sangere og musikere i ung alder. Jeg elsker fortsatt l�ta. S� den f�r bli en liten musikalsk og religi�st motvekt til R.E.M. :knegg:

(Kilde: youtube.com)

Maten ved store anledninger ble alltid servert buffet style. Vertsfars familie var passe velst�ende, s� der sto maten p� kj�kkenbordet, og jeg tror vi satt rundt spisestuebordet og spiste. Vertsmor sin familie var ekstremt fattige, og der sto maten alltid p� komfyren og vi satte oss og spiste der det var plass. De hadde s� vidt jeg husker ikke noe spisestuebord, men en blanding ulike sofaer og stoler. Vi drakk alltid av ulike plastkrus som enten var kj�pt for � st�tte et lokalt idrettslag, eller gitt bort som reklame. Drikke var alltid enten brus, eller sweet ice tea med masse is. Alle hadde isbitmaskin i fryseren. Vi spiste creamed corn, cornbread, green beans, red beans and rice, biscuits (som i USA er litt scones-aktig) og som regel kylling eller viltkj�tt (r�dyr) som noen hadde skutt.

For meg, som selv om jeg hadde skilte foreldre og dermed hadde feiret litt ulike juler s� var dette veldig annerledes. Jeg var vant til at jul var formelt, og innebar mye venting. F�rst hadde vi telt ned i hele desember, b�de med daglig julekalender, kalenderlys og ikke minst; adventstake. Deretter julaften der s�lvt�y skulle pusses, messingplata foran ovnen skulle pusses, vi skulle pyntes og vente. Spise flott julemiddag, som riktignok varierte bittelitt, men den f�le rosenk�len var alltid med. Vente. �pne pakker med respekt og andakt. Takke. Se p� andres pakker, og vente med � �pne en til, til det var v�r tur. Og ikke minst; veldig strengt avgrenset til familien.

S� selv om jeg liker noe av det formelle med den jula jeg er vant til, jeg liker ventingen, s� er det ogs� ting ved den amerikanske jeg tar meg meg; og det er inkluderingen, isteen og jeg pr�ver � bli flinkere p� "det er ikke s� farlig" s� lenge alle f�ler seg velkomne.

God jul!

F�r julen ringes inn - 16

Kalenderpiken — Tue, 16 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

16

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

Kalenderfavoritter
Som s� mange andre har jeg vokst opp med julekalender p� Barne-TV. En episode om dagen, noen ganger med tilh�rende pappkalender som hintet til innholdet i dagens episode. Jeg har funnet fram noen av de jeg husker best, mange av dem ligger ute p� nett.

Den f�rste jeg kan huske er selvsagt Jul i Skomakergata, som ble sendt for f�rste gang i 1979. Da var jeg to �r, s� jeg s� nok kanskje ikke p� da, men den har g�tt i reprise maaange ganger siden. Enkelt mener at den er for treg for moderne barn, men den var Villes favoritt da hun var liten.

I 1986 dukket Teodors julekalender opp, med bamsen Teodor og Eli Rygg. B�de Skomaker Andersen og Labbetuss er innom, sikkert til glede for mange barn.

1 1987 laget NRK en julekalendersesong av Portveien 2. Sangen Tenn Lys ble skrevet til denne - kanskje er det den eneste BarneTV-sangen som er tatt i en salmebok? I det hele tatt er det mange av sangene fra julekalenderne som har satt seg, hvem husker vel ikke sangen til Jon Blund?

En av kalenderne jeg tror har g�tt i glemmeboken hos mange er Vertshuset den gyldne hale. Jeg husker ikke s� mye av handlingen, men syntes det var g�y at de ogs� brukte tegnspr�k. Det var nok en del barn i 1989 som plutselig kunne tegnene for hale, juletre og vertshus...

Utover nittitallet vokste jeg ut av m�lgruppen for NRKs julekalendere - selv om jeg fikk med meg litt om b�de bl� og r�de nisser siden jeg hadde yngre s�sken. Men i 1994 kom det noe nytt p� TV2 - en julekalender for oss som var litt eldre og kulere. Plutselig gikk alle rundt og sa "bob, bob, bob, ikke sant?".

De siste 25 �rene har det blitt mindre julekalendertitting, Ville hadde som regel mest lyst til � se Skomakergata som liten og hadde liten sans for Julekongen og de andre nye produksjonene. Unntaket var Sn�fall som vi koste oss med - der kom litt av den magiske stemingen tilbake.

Hvis du vil vite hvilken kalender som har g�tt n�r p� NRK, finner du en hel oversikt her. Hvor mange har du sett? Og hvilken er favoritten?

F�r julen ringes inn - 15

Kalenderpiken — Mon, 15 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

15

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

En klassiker i oppladningen til jul er julebrus. Her i huset blir det ikke kj�pt julebrus f�r det er f�rste s�ndag i advent eller 1. desember (alt etter hva som kommer f�rst).
Hvert bryggeri har minst en sort julebrus, virker det som.

Hvor kommer julebrusen fra?
Det store sier at den f�rste produsenten lanserte f�rste utgave allerede f�r 1920, men det virker som de aller fleste bryggeriene begynte � produsere egne julebrus fra 1950-tallet som sesongbrus. P� den tiden var brus ofte et luksusprodukt, reservert for h�ytider og spesielle anledninger. Hvert lokalt bryggeri utviklet sin egen oppskrift, noe som f�rte til et mangfold av smaker, farger og sterke regionale preferanser. Resultatet ble en tradisjon som fortsatt lever i beste velg�ende.

S� hvilken julebrus er da den beste?
Det er like mange meninger om det som det er folk som drikker julebrus. I tillegg s� kommer det ogs� an p� hvor du bor og hva som er tilgjengelig. Jeg har arrangert en liten test her hjemme for � se hva som er favoritten i min husholdning.

Jeg raste rundt p� den lokale Coop-butikken og rasket med meg det jeg fant. Tydelig utplukket allerede, sesongbrusen er jo i salg allerede fra oktober av.

Vi har rangert fra 1 til 5, der 5 er best og lagt sammen summen.

Julebrus fra Hamar bryggeri

Lukter godt , men candy. Lite kullsyre, som er en bra ting
God mengde kullsyre, lukter godt og smaker godt
Litt for s�t, men god p� smak og passe med kullsyre

Karakter 5

Julebrus fra Ringnes

Ikke like s�t og lukter candy denne ogs�
Litt svak, men grei lukt. Smaker greit
Minner meg om r�dsausen som kj�pes til riskrem, veldig kunstig smak. Litt lite kullsyre

Karakter 3

Brun julebrus fra Berentsen

Lukter herlig og smaker kjempegodt. Minner om brus fra barndommen i forrige �rhundre
Lukter ganske godt, smakte litt lite og hadde litt mye kullsyre
Denne er litt anonym, men god den smaken som kommer fram

Karakter 4

Brun julebrus fra Berentsen - sukkerfri

Ikke like god som den med sukker. Tam smak
Nesten like god som den med sukker, men mer tam versjon. Mangler liksom noe.
Tammere enn den med sukker, men liker syrligheten bedre.

Karakter 2

R�d julebrus fra Berentsen

Smaker godt, passe med kullsyre. Lukter ikke like godt, litt s�nn malingsfjerner.
Lukter veldig godt til � v�re en r�d julebrus, men smaken var ikke helt der.
Ikke s� kraftig r�dsaussmak som Ringnes sin. God til � v�re r�dbrus

Karakter 4

R�d julebrus fra Berentsen - sukkerfri

Smaker sukkerfri med hint malingsfjerner.
Lukten er helt lik den som sukker og smaker nesten likt, men denne var bedre.
Typisk sukkerfri ettersmak og ganske kjedelig.

Karakter 3

Coop julebrus

Pretty good. Lukter og smaker godt. Virka litt s�tere enn de andre.
Minner om kalasbrusen, smaker godt og har en god mengde kullsyre og god ettersmak
Fruktig og god med behagelig ettersmak. Litt mye kyllsyre

Karakter 4+

S� vinner i hjemmet til Fersken ble julebrusen fra Hamar bryggeri med Coop julebrus som god nummer to. Vi liker brun julebrus. :knegg:

Med dette �nsker jeg alle dere en god adventstid videre.

F�r julen ringes inn - 14

Kalenderpiken — Sun, 14 Dec 2025 05:00:00 GMT

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE F�RJULSTRADISJON
- 18. �rgang -

14

[1 P�blis ] [2 Syrinx ] [3 Nenne ] [4 Adrienne ]
[5 -ea- ] [6 amylin ] [7 Timar ] [8 him ] [9 tink ] [10 Fjols ] [11 Tjorven ]
[12 Maverick ] [13 Magica ] [14 Bl�nn ] [15 Fersken ]
[16 celebelen ] [17 Tallulah ] [18 Malama ] [19 Tangerine ] [20 Inagh ]
[21 Skilpadda ] [22 Eia ] [23 Toffskij ] [24 Heilo ]

For meg er en stor del av adventstid og jul de mange julefortellingene.

Du har de tradisjonelle fortellingene som �Den vesle bygda som gl�mte at det var jul� og �Snekker Andersen og julenissen� skrevet av Alf Pr�ysen. B�ker som blir lest om igjen og om igjen.

�Itte no� knussel� er fortellingen om Marte Svennerud som ta ansvar for en s�skenflokk p� 7. Man blir varm om hjertet n�r man leser denne.

En bok jeg leste for en klasse for mange �r siden i advent var �Marias lille esel�, fortellingen om reisen til Betlehem fortalt av eselet som bar p� Maria.

En av de tristeste fortellingene er eventyret �Piken med svovelstikkene�. Jeg var ganske stor tror jeg da jeg skj�nte hvor trist eventyret slutter. F�rste s�ndag i advent i �r spilte korpset mitt p� julegrantenningen p� Grefsenkollen. Da leste Per Christian Ellefsen eventyret og vi spilte Det lyser i stille grender da han var ferdig.

Det �ret jeg fylte 19 kom ga Jostein Gaarder ut boka Julemysteriet. Da jeg oppdaget den noen �r senere ble den et fast innslag i adventstiden. Et kapittel p� t-banen p� vei til jobb. � f�lge Elisabeth sin reise tilbake i tid samtidig som Joakim �pner luke for luke er magisk. I �r har jeg av en eller annen grunn ikke kommet s� langt.

For 3-4 �r siden ble ogs� Sn�s�steren av Maja Lunde en del av min daglige tradisjon.

Siden barna mine n� er voksne og jeg ikke st�r i klasserommet daglig er jeg glad for at skolen jeg jobber p� har en dyktig og oppdatert biblioteksl�rer. Hver advent finner hun fram b�ker som egner seg for h�ytlesning. Vi konkurrerer med skjerm, men gir oss ikke. Og kanskje er det noe gjenkjennelig i noen av julefortellingene ogs� for elevene v�re som kommer fra nesten alle verdensdeler?

Tradisjonelle fortellinger er en viktig del av v�r historie, men det er heldigvis ogs� rom for nye fortellinger og b�ker. Og julemagi - det h�per jeg vi beholder til evig tid!

(Kilde: youtube.com)