God morgen
Endelig fredag Har jobbet mase denne uka - veldig mye som måtte ferdigsstilles til i dag, så i dag kan jeg ta det litt rolig. Psyker meg opp til å lufte hunden - det er iskaldt......

I kveld blir det pizza og vin med noen venninner - trenger virkelig at det skjer noe sosialt kjenner jeg.

God morgen.
Straks ungene på skolen, jeg har senvakt, alltid stas på fredag
Ellers rolig helg i vente, det er bra.

God morgen, beinkaldt her. Jeg er drittlei vinter allerede.

Straks kjøre ungene på skolen, også må jeg innom rema og kjøpe noen boxere til Storebror, så han har undertøy på avlastningen i helgen. Og i løpet av helgen må jeg finne ut hvor alle boxerne han allerede har er blitt av, for han har jo en haug, men finner ingen.
Mistenker at endel ligger igjen på boligen.

Blir rolig helg her, med bare to hjemme.

Soga går videre om denne omstillings- og nedbemanningsprosessen. I dag er det kompetansekartlegging med leder et par nivå opp og jeg kan ha med tillitsvalgt om jeg vil. Akkurat ja. Helt uskyldig kartlegging.

Men det er fredag og jeg planlegger masse matlaging, altså ikke nødvendigvis mye mat, men mat som tar lang tid å lage. Det vil forhåpentligvis avstresse noe sånn at jeg kan ta litt fri fra hodet mitt. Vin. Jeg tror også det må bli vin.

Fredag!
Har sendt mannen til fjells for helgen, det er lenge siden en helg uten han og kjenner at det faktisk skal bli litt godt.
Tror helgen skal gi meg mye tid med strikketøyet og Netflix det passer meg utmerket.

Her blir det testing av en gutt om litt. Tenker det bare er forkjølelse, men greit å sjekke.

Denne uka er jeg altså så sosial. På helt anbefalt vis.

På tirsdag gikk jeg lang tur med en venninne, i går gikk jeg tur med kollegene mine og i kveld skal jeg gå natteravn. Jeg har ikke sett folk på en måned og nå dette. Det gjør godt for en ekstrovert.

Og i dag skal jeg være alene i hele etasjen på hjemmekontoret. Begge ungene har full dag på skolen. Det er ting å glede seg over i en ellers kjip hverdag.

Morn - fra oppe i stua i dag og. Kaldt her og, så jeg sitter med ulltrøye, skibukse og tøfler. Sånn sett er jeg glad jeg slipper å sykle til og fra jobb / gå til og fra bussen nå i kulden. Tror jeg frivillig kommer til å holde meg hjemme til det blir ensifret antall kuldegrader, selv om vi kanskje får komme tilbake til kontoret smått om senn denne måneden.

Jeg har gått i full fredagsmodus FØR jeg har gjort dagens dont, som ikke er lite. Vel, panikken setter vel snart inn.

Morn! Kaosmorgen på jobb. En elev ble kjørt i fra da et trinn skulle på tur (eleven gikk inn i bygget for å ta på boblebuksa) og er nå på vei i drosje med rektor, en elev stakk hjem fra skolen. Eleven hadde blitt erter (muligens noe lange tær, det er ikke en mobbesak). Joda, neida. Men ingen trinn i karantene og bare et fravær på 23 % blant de ansatte (29 i går).

Det er godt jobbet å greie å bli forkjølet når msn ikke har sett andre mennesker er de jeg bor med siden jul. Sikkert de der skoleungene som har dratt dette med seg hjem uten å bli syke selv. Jeg tvang mannen til å ta koronatest på våre vegne og han var negativ. Endelig fredag!

Jeg har plutselig datter med et litta snev feber, og har da hjemmekontor, og utsatt de to avtalene jeg hadde på blokka i dag.

Men febertermometeret er føkka, så jeg får ikke målt. Venter på at sønn 1 eller 2 skal komme hjem fra skolen så jeg kan gå på apoteket.

Logistikk.

Jeg har handlet, jobbet litt, fått pakke av snill Postnord-sjåfør som kom tilbake etter å ha vært her mens jeg var ute og bestilt hastetime hos tannlegen for Ville (igjen...).

Straks helg! Jeg håper de husket å få med seg alle elevene tilbake fra tur... Og at smittesporing ikke ringer før på mandag. Rektor og jeg er ferdig med tre av fjorten vanskelige samtaler med ansatte. Neste uke blir et møte- og samtale-bonansa.

Jeg skam snart sykle hjemover, men lader batteriet på sykkelen litt sånn at jeg ikke går tom for strøm på veien.

Blånn, satser på at de fikk med seg alle hjem.

Det minner meg litt om da vi var på familieleir med autismeforeningen, med sylfersk 4 åring med diagnose og Lillesøster på 1 1/2 år, og de skulle ta med ungene ALENE helt til HUNDERFOSSEN, og jeg fikk fullstendig panikk, for jeg kunne da ikke sende ungene avsted sånn, helt uten noe som helst kontroll?

Da så lederen på meg, og sa tørt "vi har ALDRI glemt et barn, mistet et barn eller hatt et skadet barn. Eneste som HAR skjedd er at vi har hatt et barn for mye på bussen på vei fra Hunderfossen, og det ble oppdaget før vi startet, og vi har holdt på siden FØR du ble født. Nå puster du med magen, og går inn på kurs"

Det gikk bra. Og det var helt rett antall barn på vei hjem.

Åse skulle egentlig visst hvor ofte noen av hennes kommentarer kommer opp i hodet på meg, og hvor mye jeg støtter meg på noen av de.

En jeg aldri glemmer, og tenker på ofte er "du vet du gjør en god jobb, når du hører at kommunen/skolen/sykehuset sukker litt når du ringer, det betyr at du er på, og at du gjør det du kan for ungen din. Du skal være stolt av å være mase-mamma"

For 10 år siden syntes jeg hun var klinhakke-gal som sa det. Å gå inn for å være vanskelig liksom?
Nå skjønner jeg hva hun mente.