Ja, så står det å lese.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=161997¨'

Denne saken har gått innpå meg. Jeg må innrømme det. Helt fra første gang jeg hørte om saken har den rørt ved en streng. Og det tok ikke mange dager før jeg mistenkte foreldrene.

De virket så overdrevent PR-kåte, de var så organiserte og planlagte i sin atferd. Og tross alt - de fleste saker med kidnapping, drap, vold osv så er det jo nærmeste familie som står bak.

Det er med en ekkel smak i munnen at jeg leser at Madelines mor nå er formelt mistenkt i saken. Hva er det som får tilsynelatende normale mennesker til å gjøre slikt? Sannsynligvis har datteren dødd eller blitt drept. Kanskje som følge av for mye sovemedisin. Foreldrene er leger.

Og så dekker de over. Så til de grader. Og lager kampanjer som intetanende mennesker støtter. Penger ruller inn til de "sørgende" foreldrene, de reiser Europa rundt og forteller om deres elskede datter.

Og det mens de mest sannsynlig samtidig VET at datteren er død, for de har selv forårsaket det.

Det er så grotesk og skremmende. Dette er jo ingen unik sak heller. Sånt skjer. Og mange ganger kan det gå flere tiår før saken endelig oppklares. Det er så vannvittig!

Samtidig sto det på VG nett om en mann som er dømt til sju års fengsel for å ha mishandlet en baby til døde.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=162011

Grusomt. Noen ganger blir jeg så skremt over menneskesinnet. Alt som rører seg der, og alt som skjuler seg der. Alt det som ligger under overflaten. Man må virkelig jobbe hardt for å ikke bli en paranoid eremitt!