Både mannen og jeg har hatt lyst på et sted hvor vi kan dyrke mer mat og ha plass til å gjøre en del ute. Hagen hjemme er ganske liten, og de hyttene vi har hatt tilgang til i familien passer ikke helt, av ulike grunner.

I mai 2022 begynte vi å følge med på finn.no, for å finne ut hva slags sted vi egentlig ville ha, og hvor. Vi var blant annet en tur ute i Finnskogen, på et idyllisk sted med stor tomt, låve og turmuligheter - men et bittelite hus. Ikke virket megleren særlig ivrig, heller, så vi lot det ligge mens vi tenkte oss om og tittet videre.

Så fant jeg, utenom søkekriteriene, en annonse jeg sendte til mannen halvt på spøk. Huset var stort (veldig stort!), slitent og gammelt, men tomten var fin og kjøretiden hjemmefra ikke mer enn halvannen time. Prisen var heller ikke ille, kanskje litt urovekkende lav.

Ingenting å tape på å lese papirene, så jeg sendte en melding til advokaten som sto for salget og fikk tilsendt tilstandsrapport og salgsoppgave.

Tilstandsrapporten la ikke fingrene imellom, det var hull i taket og generelt mange punkter med TG2 og TG3, selv om det meste skyldtes alder. Når huset har bikket 100 år, og ikke har vært pusset opp på 30, er "mer enn halvparten av forventet levetid passert" på det aller meste.

Sammen med papirene fikk jeg også beskjed om at det hadde vært visning et par dager tidligere, og at de ventet bud samme dag.
Og helt riktig, det kom et bud 20K over prisantydning og jeg regnet med at huset var solgt. Men jeg klarte ikke helt å slippe tanken... Neste helg var langhelg, og vi var på hytta med faren min og kona. De så på annonsen, og den sto fortsatt ikke som solgt. I alle dager...? En kjapp sms til advokaten, og jeg fikk svar om at budgiver ikke hadde fått finansieringen i orden, og huset var fortsatt til salgs. Noen flere sms'er og en telefonsamtale senere hadde vi avtale om visning dagen etter.

En av selgerne viste oss rundt, og den største overraskelsen var at det ikke var noen overraskelser. Huset var eiet av en privat barnehageforening, og de var nok mest interessert i å få solgt og bli ferdig med saken. Takstmannen hadde blitt bedt om å være grundig, og det hadde han vært. Jeg tror ikke det er vanlig å presisere at det mangler takrenner på lekestua i hagen...

Over helgen la vi inn bud, på prisantydning. En time før akseptfristen gikk ut, ringte advokaten. De hadde blitt kontaktet av noen som ønsket å se huset samme dag, og som hadde antydet et bud 50K over vårt. Men - siden vi virket som ålreite folk det var enkelt å forholde seg til, hadde de lyst til å selge til oss! Hvis vi gikk opp 20K (tilsvarende budet som ikke fikk finansiering etter første visning), og med kort frist, skulle de akseptere. Vi økte budet, og de aksepterte.

Fire uker senere sto vi med en mengde nøkler i hånden, og papirer på at vi er eiere av en gammel skole. Med 5 mål tomt, to adresser (!), hull i taket og egen støyskjerm. Here we go...