The long story:

Det var en gang en relativt ung mann, han hadde grunnet sine mange piercinger fått navnet Onkel Jernskrot av sin unge nevø Odin. En sommeren dro Jernskrot på festival, så som han gjort så mange ganger før. Spesiellt for akkurat denne festivalen var at han møtte en ung dame, med like store øreflipper som seg selv. Det ene førte til det andre, og en dag i mai ble en nydelig bitteliten mørkhåret skjønnhet født.

Hun skal hete Isolde Ilona sa de stolte foreldre Tante Lenam som satt 70 mil bort smakte på navnet en stund og fant ut at det jo i grunn var ganske søtt. En dag senere i mai ringer det en stykk hysterisk mormor.

"Vet du hva den gale broren din skal kalle det uskyldige lille barnet?!?! HÆÆ?!?! vet du det?? SIMSALABIM!!! Isolde Ilona Simsalabim"

Tante Lenam får latterkrampe å prøver å roe ned sin hysteriske mor. "Herregud, du skjønner vel at han kødde med deg" Mormor skjønner at det hele må være en spøk ja, barnebarnet kommer nok sikkert ikke til å bli hetende Simsalabim.

4 uker senere drar en veldig spent tante Lenam, en enda mer spent mormor den lange veien for å endelig få se på det lille underverket. Hun er selvsagt den fineste jenta vi noensinne sett. Jernskrot sier at han må vise oss noe å holder frem et papir forran oss. Tante Lenam leser :

"Vi bare føyde det på, trodde aldri det skulle bli godkjent, men det er jo kanonkult jo" sier en entuastisk Jernskrot og ser på sin hvite mor og sin måpende søster.

Da mormor har fått fargen tilbake til ansiktet ser hun humorn i det hele.

"Det blir jo gøy når jeg skal fortelle folk om mine barnebarn. Odin, Ask og lille Isolde Ilona Simsalabim"