Jensens hyttepåske (2014)

Hvem tok så Jensens diamant?
Jo, det var Tåtti, det er sant.



Den observante kunne se
på fredag årsaken til det.
På grunn av lite byggebord
er behovet for rydding stor,
så hver gang et tablå er gjort
blir brukte deler ryddet bort.
Så diamanten ligger her
til nytt behov for skatt det er:

Omsider tok de seg en blund
og Jensen fikk en stille stund.
Han listet seg i hulen inn
for å beundre skatten sin,
men der var faktisk ingen skatt!
"DEN VERSTE PÅSKEN JEG HAR HATT!"
skrek Jensen, "Hvem har vært så frekk
å lure diamanten vekk?"
I hytta ble det hurlumhei,
men ingen kunne dra sin vei
for stormen raste fortsatt vill
og dekket alle veier til.

Hadde Antonsen lest fjellvettreglene?
Var

"Jeg skulle tømme søpla her,
men vinden veltet dunken der,"
sa søppelmannen som der sto
i varmedress og vintersko.
"Jeg rydder opp på en-to-tre
og du vil ingen rester se.
Men det er varslet snø og vind,
så kanskje jeg kan komme inn?"
Et vindkast rev i Jensens klær
og han var som sedvanlig skvær,
så scooteren ble satt i ly
mens noe hvitt kom ned fra sky.
Den nye var en artig kar
og stemningen mot taket

En dame full av hår og lo
var det som nå ved døren sto.
"Har noen sett min lille katt
som på vår kveldstur unna smatt?
En brun med svarte striper på
og under magen lysegrå.
Han fikk nok ferten av en mus,
og vi som er så langt fra hus,
nå Monsen min på villspor er,
jeg håper han har gjemt seg her?"
"Nei, ingen katt har kommet inn,
det kjenner jeg på nesen min,"
sa Jensen, veldig glad for det,
for medisin

"Hei, hyttenabo, her er jeg!
Jeg har med en presang til deg.
Jeg snekret den på veien hit
av nedfallstrær og plankebit."
Den himmelfalne Jensens blikk
til denne kreasjonen gikk:
en sofa to etasjer høy!
Jo, dette ble nok kjempegøy!
Men nabo? Det låt veldig rart,
for hyttemegler'n hadde svart
at milevis til folk det var,
på det punkt var han veldig klar.
Så hvor kom denne karen fra?
Og er nå sofaen så bra?

Nå var det Jensens sjef som kom!
Han trampet inn og så seg om.
"Jeg har no' du må kikke på,
det haster ganske mye nå.
Så heldig at min sekretær
fortalte at jeg fant deg her."
Og Jensen mumlet "Ferie,
men ingen bryr seg visst om det.
Til nødstilfelle var det sagt
da den adressen ble fremlagt
på jobben fredag før jeg dro -
den planen var jo kjempegod."
Han himlet oppgitt da han så
hva sjefen hadde drasset

"Jeg så at det sku’ værra fest,"
sa nyeste ubudne gjest
som nå i hytta danset inn
med tak i ghettoblaster'n sin
med en for Jensen ukjent sang
om "baby, baby" gang på gang.
"Jeg leste det på internett,
så fint at jeg har kommet rett!"
Hun takket ja til vin og mat
som ble holdt fram i glass og fat
av Antonsen og taco-mann
mens Jensen sto helt tafatt, han.
Han ville ikke være med,
her skulle

"Har noen her bestilt no’ mat?"
En mann med hatt og digert fat
med nytillaget taco på
var den som hadde banket nå.
"Så bra!" sa Antonsen så blid,
"du gjør det jammen trivelig."
Men Jensen skjønte ingenting,
hvem hadde satt det her i sving?
Hans egen påskeproviant
seg allerede her befant
og den var ikke meksikansk,
men heller mye mer spartansk
av typen knekkebrød og ost,
den trauste norske

"Jeg gikk tilfeldigvis forbi."
Ved døren sto med sekk og ski
herr Antonsen fra jobben hans -
en kar som pratet uten stans
om sykdommer og vær og vind
og andre ting som falt ham inn.
"Er du her ensom? Det var bra
at jeg har fri i påsken, da,
og kan bli her og muntre deg."
Forgjeves utbrøt Jensen "Nei!";
i stuen Antonsen tok plass
og fant i sekken vin og glass.
"Vi må jo ha litt afterski,

En stresset Jensen, lett febril,
tok grep en aften i april.
"En hytte på et øde fjell,
da får jeg være for meg selv."
Som tenkt, så var det også gjort,
for Jensen handlet kjempefort.
Da påskefreden senket seg
var Jensen ikke lenger lei,
han tronet i sitt paradis
med utsikt over snø og is,
ja til og med en skatt han fant;
en kjempediger diamant
satt i en hule like ved.
Visst var det Jensens drømmested!
Han