og det er ei særlig effektivt, men dog. Lite kult når vekta står stille eller hopper opp og ned som en jojo, men som tidligere til det kjedsommelige gjentatt; skal jeg klare å holde dette "resten av livet", må jeg kunne skeie ut litt iblant. Så helger og helligdager har jeg unnet meg litt, ellers vært ganske flink. Jeg blåser opp en kilo-halvannen ved mens, og det er jo heller ikke så moro, men forventet i hvertfall.
Nå går det i hvertfall rette veien igjen. Bivirkningene er få og absolutt levbare, vanene med sjokkis og godis på kvelden er byttet ut med frukt og bær. Småspisingen sliter jeg fortsatt med, men jeg småspiser nå i hvertfall sunn mat med en brøkdel av kaloriinnholdet.
Ikke uvanlig å stappe innpå sjokkis før (kommer fort oppi 800-1000 kcal ), kveldens kos var friske jordbær med mager vaniljekesam (100 kcal).

23.04.12 97,9
30.04.12 96,9
08.05.12 94,7
31.05.12 92,6
Minus fem kilo på en drøy måned. Ikke akkurat lavkarbo-fart, men det går rette veien, både med vekta og vanene. Jeg har til og med trena litt! Valkene på ryggen er mindre, bena er slankere, magen mindre. Med godvilje kan jeg se det i ansiktet. uten godvilje kan jeg med hånden på hjertet si at buksene sitter betrakelige løsere (jeg har måttet kjøpe belte!), og jeg kommer inn i bukser og shortser som jeg ikke har kunnet bruke på to år.

Fem borte, ti igjen. Minst. I hvertfall ti igjen til vi kan søke om puppe-operasjon.