Jaja, da kan vel jeg også blogge. Eller, prøve. Jeg har gjort et par-tre fåfengte forsøk tidligere, og har alltid gitt opp etter få innlegg. Men det er kanskje lettere å blogge på FP, siden jeg trossalt er her hver dag likevel? Ikke det at det skjer så vannvittig mye interessant i livet mitt å blogge om, altså. Det er grenser for hvor spennende det er å lese om at jeg har sunget Bæ-bæ-lille-lam for fjørtiende gang, skiftet tidenes bæsjebleie, eller vasket leverpostei ut av halvannetåringens øre.

Men, i motsetning til tidligere har jeg nå et liv. Ja, faktisk. Et helt eget liv! Jeg studerer, jeg har muligheten til å komme meg ut på egenhånd, og jeg er glad. Hele tiden, nesten. (Med innslag av PMS.) Jeg har ikke innsett hvor deprimert jeg faktisk har vært før vi kom oss bort fra Hillbillyhelvete. Mannen merker forskjell, og det samme gjør de andre rundt meg. Det er rett og slett herlig.

Jeg kommer nok ikke til å oppdatere så ofte, men det kommer vel noen små drypp nå og da.